Hvordan kan amerikanske aksjer fortsette å stige i en verden preget av krig, energikrise, stigende inflasjon og høye renter?
Svaret kom tydelig frem i kvartalsregnskapene for første kvartal: de amerikanske selskapene tjener langt mer enn ventet.
Resultatsesongen i USA har så langt vist en inntjeningsvekst på over 27 prosent for selskapene i S&P 500 – den sterkeste veksten siden 2021. Hele 84 prosent av selskapene har slått analytikernes resultatforventninger. Også omsetningen overrasker positivt.
Medvind fra datasentrene
Det er ikke bare teknologigigantene som leverer sterke tall. Industriselskaper som Caterpillar, Sterling Infrastructure, Arrow Electronics og Eaton rapporterte sterk vekst i lønnsomheten, i stor grad drevet av investeringer i infrastruktur knyttet til datasentre. Chipselskapene Intel og AMD leverte regnskap som overgikk forventningene og førte til kraftige kursstigninger. Super Micro Computer, Micron, Sandisk, Western Digital og Seagate er andre selskaper som har levert sterke resultater og hatt en fantastisk kursutvikling i år.
Bankene bidrar også til optimismen. Flere av de største amerikanske bankene har levert bedre resultater enn ventet, støttet av høy renteinntjening og fortsatt robust aktivitet i amerikansk økonomi.
Til sammen tegner kvartalsrapportene et bilde av et amerikansk næringsliv som håndterer høyere renter, geopolitisk uro og stigende energipriser langt bedre enn mange hadde fryktet. Etterspørselen i økonomien er sterk, og utbygging av datasentrene bidrar kraftig til dette. Investeringene i hele infrastrukturen rundt datasentre og kunstig intelligens er nå ca. 2,4–3 prosent av BNP i USA, ifø lge Barclays Investment Banks 2026-rapport. Det er på nivå med den store utbyggingen av jernbanen i USA på 18- og 1900 tallet.
Underliggende uro
Men bak euforien over resultatene, vokser det samtidig frem en ny uro på Wall Street: regningen for AI-kappløpet. Mens inntjeningen stiger kraftig, øker investeringene enda raskere. De største teknologiselskapene bruker nå titalls milliarder dollar på datasentre, Nvidia-brikker, strømforsyning, kjøling og nettverkskapasitet. Microsoft og Alphabet har begge rapportert eksplosiv vekst i investeringene, mens Meta fortsetter å løfte sine planer for kapitalinvesteringer til stadig nye nivåer.
Dermed begynner fri kontantstrøm å komme under press, selv hos selskaper som fortsatt leverer rekordresultater. Da Microsoft avla sitt kvartalsregnskap i slutten av april, overrasket finansdirektør Amy Hook Wall Street med å stipulere 190 milliarder dollar i kapitalinvesteringer for kalenderåret 2026. Året før var det 88 milliarder dollar. Dette var en økning på 25 milliarder dollar i forhold til tidligere 2026-prognoser, grunnet sterkt stigende kostnader til minnebrikker, CPU, GPU og servere. Etterspørselen etter skytjenester er nærmest umettelig. Investorene ble nervøse da disse investeringene tok et jafs av de frie pengestrømmene, som blant annet muliggjør tilbakekjøp av aksjer og utbytte. Aksjen ble sendt ned med 4 prosent og er ned 13 prosent i år. Microsoft økte imidlertid utbyttet fra 81 til 91 cent per aksje i forhold til samme kvartal året før. Den underliggende inntjeningsevnen er fortsatt meget sterk.
Kan inntjeningen følge med verdsettelsen?
De sterke kursstigningene på mange maskinvareselskaper som nå lever godt av utviklingen har ført til at de nå verdsettes betydelig høyere enn for bare ett år siden. Flere av disse har p/e på over 50 basert på siste 12 måneders inntjening. Men dette er sykliske selskaper som for bare noen år siden hadde beskjedne frie pengestrømmer. Nå strømmer pengene inn, men hvor lenge vil det fortsette? Og er fremtidig inntjeningsvekst allerede priset inn i aksjekursene?
Men for de store selskapene som utvikler AI-løsninger stiger investeringene. I mange år lå Microsofts kapitalinvesteringer på 10-15 prosent av omsetningen. I regnskapsåret 2024 skjøt de fart, opp til nesten 23 prosent. I 2025 gikk hver tredje krone av selskapets omsetning direkte til investeringer. Fra 2024 til 2025 steg Microsofts omsetning med 15 prosent, mens kapitalinvesteringene økte med 58 prosent. I 2026 vil de bli mer enn fordoblet i forhold til 2025.
Kan selskapene skaffe nok kapital?
Den økende kapitalintensiteten begynner også å merkes i kredittmarkedene. Flere av de store teknologiselskapene har hentet store beløp i obligasjonsmarkedet, og flere ventes å gjøre det i tiden fremover. Selv selskaper med enorme kontantbeholdninger ønsker å sikre langsiktig finansiering i gode tider. Oracle satser på å hente rundt 50 milliarder dollar gjennom obligasjoner og egenkapital i 2026, i tillegg til 25 milliarder dollar i gjeldsfinansiering i 2025.
Alphabet, morselskapet til Google, lanserte i februar et 100-årig obligasjonslån for å finansiere store, fremtidige satsinger på blant annet datasentre. Kupongrenten på obligasjonen var 6,125 prosent, mens Oracles utstedelser varierte fra 4,55-6,85 prosent. Det gjorde obligasjonene attraktive for institusjonelle investorer.
Det mangler imidlertid ikke skepsis fra analytikere og finanseksperter. Sist et amerikansk selskap utstedte en obligasjon av 100 års varighet, var Motorola i 1997, nettopp da selskapet hadde sin storhetstid. Siden gikk det nedover. Det samme kan skje for Alphabet og avkastningen på investeringene i kunstig intelligens. I hvilken grad vil selskapet i så tilfelle være i stand til å honorere forpliktelsene?
Foreløpig har selskapene ingen problemer med å finansiere investeringene. De største teknologiselskapene har sterke balanser, enorme markedsposisjoner og svært høy lønnsomhet. Men jo større investeringene blir, desto viktigere blir også spørsmålet som diskuteres stadig oftere i kredittmarkedene: Vil AI-investeringene generere nok kontantstrøm til å forsvare pengebruken?
Så tross rekordhøy omsetning, lønnsomhet og stadig nye rekorder på Wall Street, sniker skepsisen seg inn. Verdsettelsene er høye, investeringene er enorme og rentenivået er stigende. Inflasjonen tiltar, energikrisen fortsetter uten utsikt til snarlig løsning, og investeringsbehovene virker umettelige. Hvor lenge kan aksjefesten fortsette?
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
