Analysere selskapets forutsetninger

På et gitt tidspunkt har aksjekursene en tendens til å representere summen av forventningene fra alle investorer om et selskaps verdi. En aksjekurs representerer en balanse mellom håpene og ambisjonene om gevinst for noen og frykten for tap for andre. Generelt er investorer villige til å betale mer for aksjer med forventninger om stabile og/eller voksende inntektstrømmer enn for aksjer med variabel inntekt eller der selskapets framtid er usikker.

Generelt er investorer villige til å betale mer for aksjer med forventninger om stabile og/eller voksende inntektstrømmer enn for aksjer med variabel inntekt eller der selskapets framtid er usikker.

Slik evaluerer du selskapets vekstpotensial

For investorer er en av de viktigste faktorene for suksess i aksjehandel, at du er i stand til å forstå hvilke faktorer som påvirker markedsforventningene og hvordan disse endres over tid.  En rekke faktorer kan påvirke både positive og negative oppfatninger av et selskap.

Forventing om vekst 

Den overordnede drivkraften for verdivurderinger av et selskap er dets evne til økt fortjeneste og til slutt utbytte. Det er en rekke måter et selskap kan øke fortjenesten på over tid:

1) Utvide virksomheten
Selskaper kan øke salget ved å gå inn i nye markeder, inngå partnerskap og felleskontrollere selskaper, skaffe nye kontrakter eller kunder, utvikle og lansere nye eller bedre produkter, forbedre markedsføring, salgstilbud og mer.

2) Heve prisene
​I positive økonomiske tider får noen selskaper muligheten til å kreve høyere priser for produktene når etterspørselen øker. Dette er særlig viktig for ressursprodusenter i stigende markeder for råvarer.

3) Kostnadsstyring
Et selskap kan også forbedre lønnsomheten ved å redusere utgifter, selv om de risikerer å ta en snarvei. For å måle dette ser investorene ofte på utgifter til administrasjon, salg, markedsføring, renter og avskrivninger i prosent av salg for å avgjøre hvor effektivt virksomheten styres. Ved å se på driftsresultatene som en prosentandel av salget (margin), får man også en indikasjon på lønnsomheten i et selskap.

Fare for skuffelse

Det er viktig for investorene å vite at selv om selskapene kan ha stor suksess, er det også mange risikoer som kan føre til tap av penger eller at virksomhetens omsetning faller dramatisk. Frykt for negative utfall kan begrense potensialet for oppgang for aksjene, eller til og med føre til nedgang.

1) Driftsrisikoer
​Som en del av vanlig virksomhet kan et selskap møte på mange mulige problemer. Dette kan være maskinstans, nye konkurrenter, priskriger, kostnadsøkninger, ugunstige økonomiske forhold, tapte kunder og kontrakter, eller andre ting.

2) Politisk risiko
​Dette varierer fra land til land, men er knyttet til regjeringsskifter og iverksetting av ugunstig økonomisk politikk som skatteøkninger, nye forskrifter, nasjonalisering av aktiva og andre initiativer.

3) Valutarisiko
​Selskaper som opererer i flere land risikerer at oppgang og nedgang i valutaer i forhold til hverandre kan påvirke selskapets inntekter eller kostnadsstruktur. Dette kan øke eller redusere fortjenestemulighetene av utenlandsk virksomhet i form av hjemmevalutaen.

4) Juridisk risiko
​Dette er relatert til muligheten for at selskapet kan saksøkes. Dette vises særlig i sektorer hvor det kan være uenighet om patenter og immateriell eiendom som kan føre til betydelige erstatningsutbetalinger eller pålegg mot å gjøre forretninger.

5) Insolvensrisiko
​I vanskelige tider kan bedrifter med høy gjeld miste evnen til nok finansiering for å dekke daglige forpliktelser. For å avgjøre hvor solid økonomisk et selskap har, kan en investor analysere ulike forhold.  Deriblant disse:

  • Gjeld til egenkapital = total gjeld/egenkapital (dette måler hvor stor lånefinansiering et selskap har)
  • ​Renteutgifter = driftsinntekter/renteutgifter (måler selskapets evne til å ta hånd om rentedelen av gjelden sin som et minimum)
  • Likviditetsgrad = omløpsmidler/kortsiktig gjeld (måler selskapets evne til å innfri kortsiktige forpliktelser med dagens ressurser)

Hvordan vokser markedsverdien? (P/E- og PEG-forhold) 

Et annet nyttig spørsmål for investorene er å spørre om hvordan markedet verdsetter aksjene til et selskap i forhold til konkurrentene. Dyrere aksjer har en tendens til å ha høyere forventninger og høyere fare for skuffelse, mens selskaper med lave verdier og forventninger har potensial for å overraske på oppsiden.

Den vanligste verdimålingen er forholdet mellom  aksjekurs/fortjeneste (P/E), som beregnes slik:

P/E-forhold = markedsverdi / netto fortjeneste
​eller
P/E-forhold = aksjekurs / fortjeneste per aksje

​Dette gir investoren informasjon om hvilket premietillegg som sannsynligvis må brukes for å begrunne selskapets løpende fortjeneste.

​Forholdet kurs/fortjeneste vil si hvor mange år det vil ta selskapet å gjøre gjeldende aksjekurs til gjeldende fortjeneste, også kalt nedbetalingstid. Derfor vil et høyere P/E-forhold indikere høyere forventninger om vekst i fortjenesten.
 
​​​Med verdivurdering knyttet til vekst er forholdet kurs/fortjeneste/vekst (PEG) et annet viktig tiltak for investorer å vurdere. PEG  beregnes som:

PEG-forhold = gjeldende P/E-forhold / gjeldende vekst i fortjeneste
 
​​Et selskap med 30 % vekstsats og 30 x P/E vil ha en PEG på 1,0 som antas å være referansenivået. En PEG høyere enn 1,0 betyr at markedet priser inn enda raskere vekst for selskapet, som øker potensialet for skuffelse. En PEG på mindre enn 1,0 antyder at det kan være rom for at verdivurderingen øker.

​Det eneste problemet med å bruke P/E-forhold for å sammenligne vurderinger, er at markedet har en tendens til å sette en premie på bestemte sektorer. Dette gjør sammeligninger av andre grupper lettere enn sammenligninger av et større aksjeutvalg.

Utbytte

Utbytte kan også ha en viktig innvirkning på markedssentimentet. Mens fortjenesten kan være avhengig av regnskapsanslag, representerer utbytte betaling av faktiske kontanter til aksjonærene. Utbytte har blitt en viktig komponent for hva en aksjonær forventer i inntekt og avkastning.
 
​​Fordi noen aksjonærer er avhengige av utbytte for inntekt, har aksjene til selskaper som kutter utbyttet en tendens til å straffes hardt av markedet. Selskaper som eliminerer utbyttet helt er tilbøyelige til å miste institusjonelle aksjonærer, som er begrenset av en politikk som dikterer at de bare kan eie aksjer som betaler utbytte. På grunn av dette øker bare selskapene utbyttet til nivåer som de er sikre på at de kan opprettholde over tid.
 
​​Dette tyder på at endringer i utbytte kan gi en sterk indikasjon på ledelsens forventninger om fremtidige resultater. En økning i utbytte er et tegn på tillit, mens kutt i utbytte generelt indikerer at et selskap er i vanskeligheter.

  • Direkteavkastningen beregnes som: utbytte per aksje / kurs per aksje
  • Jo høyere avkastning, jo høyere gjeldende avkastning på kapitalen fra utbytte.


 For å måle risiko av gjeldende utbyttenivå, kan investorene se på forholdet for utbyttedekning under:

Forhold for utbyttedekning = fortjeneste per aksje / utbytte per aksje
 
​​Dette måler selskapets evne til å betjene gjeldende utbytte. Jo høyere nivå, jo sterkere er potensialet for at utbyttet å bli værende på gjeldende nivå eller øke. Et nivå under én antyder potensial for kutt.

Aksjonærene må også vurdere at når utbyttet er deklarert, er det en forfallsdato for når du må eie aksjene for å motta utbyttet. På den første handelsdagen der en kjøper ikke vil få utbytte, kjent som ex-utbyttedatoen, har kursen en tendens til å falle med omtrent det samme som utbyttebeløpet.​

Selskapets inntjeningsrapporter har en tendens til å tiltrekke seg mye oppmerksomhet og handelsaktivitet av flere grunner. For det første, selv om noen utviklingstrekk kan komme som en overraskelse, har inntektsrapportene og de medfølgende konferansesamtalene en tendens til å være planlagte og offentliggjorte i god tid, slik at investorer og media ser på resultatene. For det andre offentliggjør analytikerne gjerne inntektsestimater på forhånd, slik at forventningene ofte blir priset inn i aksjene før tiden.
 
​​Derfor er investering rundt inntektsrapporter ofte mindre påvirket av det faktiske inntektsnivået, og mer av hvordan rapportert inntekt var i forhold til markedsforventningene. Ledelsens estimater for fremtidige kvartaler også kjent som guiding, kan også ha stor innvirkning på investorenes sentiment.
 
​​Aksjeinvestering før en rapport kan også være risikable. Raske stigninger i forkant av resultater kan antyde økende forventninger og en høyere risiko for skuffelse, mens en nedgang før nyhetene antyder mangel på tillit og potensiale for en positiv overraskelse.
 
​​Med så mange investorer og media som fokuserer på inntekts- og guidingtall, kan det være betydelig volatilitet etter utgivelsen av inntektsdata. Dette er grunnen til at mange selskaper særlig i USA, har en tendens til å rapportere utenfor åpningstidene til markedet. Disse rapportene kan også ha innvirkning på trendene, og kan derfor skape betydelige muligheter og vendepunkter for investorene.

Investering rundt oppkjøp

Oppkjøpstilbud kan før til spenning og volatilitet i markedet, som kan skape investeringsmuligheter. En rekke faktorer innvirker på hvordan aksjer reagerer på oppkjøpstilbud.

Målselskap

​Siden kjøpere vanligvis betaler en premie for å overta et selskap, har aksjer i målselskapet en tendens til å stige på grunn av nyhetene. Noen ganger stiger de på forhånd grunnet rykter, men rykter alene er sjeldent en god investeringstese.

​​Hvor mye målselskapet stiger avhenger av typen bud og potensialet for andre budgivere. I et vennlig oppkjøp kjøpes målselskapet akkurat på budkursen. I et fiendtlig eller omstridt oppkjøp med flere budgivere handles målselskapet ofte høyere enn budsprisen på grunn av spekulasjonene om at et høyere bud kan dukke opp.

Kjøper

Tradisjonelt har aksjene til kjøperen en tendens til å falle ved kunngjøringen av et bud, som kan skape risiko for kjøperen som:

  • Overbetalingsrisiko: potensialet om overbetaling for ervervet eller at de dras inn i en budkrig som fører til at kjøperen får dårligere avkastning i årene som kommer.
  • Transaksjonsrisiko: risikoen om at transaksjonen vil ikke vil gå gjennom. I tillegg risikoen om at transaksjonen kan distrahere ledelsen fra den daglige driften av selskapet og forårsake sviktende avkastning.
  • Integreringsrisiko: risikoen om at selskapets kulturer ikke passer sammen eller at anslåtte synergier ikke lykkes. 

Hvis en transaksjon senere svikter, kan disse bivirkningene reversere seg selv. Oppkjøpstilbud kan også føre til at andre selskaper i samme bransjegruppe også stiger i verdi, på grunn av spekulasjonene om at andre transaksjoner i gruppen kan forekomme. 

Kundesentiment på plattformen

Kundesentimentverktøyet på tradingplattformen gir deg muligheten til å se en prosentandel av kundene som er long i forhold til de som er short på en bestemt aksje. Du ser også pengeverdien av disse posisjonene som en prosentandel.

TOP

Dette nettstedet bruker cookies. Ved å fortsette å bruke nettstedet godtar du dette. Les mer her

Lukk
CFD-handel kan føre til tap som overstiger innskudd. Vær sikker på at du forstår risikoen.