Stadig mer verdiskapning skjer utenfor børs, men storhetstiden kan være bak oss
Med dyre aksjemarkeder og høye renter går debatten stadig om hva som er den ideelle porteføljekonstruksjonen. Spør du ti forskjellige eksperter kan du få ti ganske forskjellige svar. Det er sjelden så enkelt som hundre prosent globale indeksfond eller en tradisjonell 60/40 fordeling mellom aksjer og renter, slik det pleide å være.
Blant annet tar stadig flere til orde for såkalte «alternative investeringer», en litt ullen samlebetegnelse for det meste som ikke er tradisjonelle børsnoterte aksjer eller renter. For eksempel fikk Oljefondet i 2010 utvidet sitt mandat til å også investere i eiendom, og nåværende sjef Nicolai Tangen har i flere år ønsket å få tilgang til å investere også i unoterte selskaper. Men hva forteller egentlig tallene oss, og i hvilken retning går utviklingen?
VC og PE
Den amerikanske storbanken J.P. Morgan publiserte i vår rapporten «Guide to Alternatives», som regnet ut avkastningen for en rekke «alternative» aktivaklasser i den nylig avsluttede tiårsperioden 2016-2025.
Der troner venture capital på topp med 14,9 prosent i annualisert avkastning, tett fulgt av den nære slektningen private equity med 14,2 prosent. Til sammenligning leverte MSCIs verdensindeks for aksjer 12,2 prosent, mens en 60/40-portefølje ga 8,1 prosent avkastning. En modell som har økt i popularitet er derfor 50-30-20, med 50 prosent aksjer, 30 i renter og 20 i alternative investeringer.
Et gyllent tiår
Historisk avkastning er som kjent ingen garanti for fremtidig avkastning. Tiåret vi her snakker om hadde en fordelaktig sammensetning av faktorer som neppe vil gjenskapes med det aller første. Rentene holdt seg rekordlave, noe som satte fyr på verdsettelsene i en rekke vekstselskaper, den type unge virksomheter som trenger store mengder privat risikokapital. Samtidig har det vært en gyllen tidsalder for teknologisektoren, som har vært overrepresentert i de aktive eierfondenes porteføljer. Det har også vært en periode med svært god likviditet i markedet, som har tilført store kapitalstrømmer fra institusjonelle investorer som pensjonsfond og flere family offices.
Privat tar kaken
Samtidig startet en trend som fortsatt pågår. Stadig mer av verdiskapningen skjer på private hender. Det er viktig for særlig ikke-profesjonelle investorer å huske på når vi i løpet av 2026 trolig vil få tre spektakulære børsnoteringer som mange vil være med på: SpaceX, Open AI og Anthropic. Disse går ikke på børs primært for å dele godene med hvermansen, men for å kapitalisere på en saftig verdsettelse som kan gi pen gevinst for de tidlige investorene.
Veldig mye av verdiskapningen er allerede tatt ut. For all del, disse kan fortsatt vise seg å være gode investeringer etter at de blir allment tilgjengelige, men man må nok forvente mer edruelige veksttakter. Og ikke minst, det kan ta tid. Etter den etterlengtede børsnoteringen av Facebook (nå Meta) i mai 2012 falt aksjekursen 50 prosent i løpet av fire måneder. Det tok totalt 14 måneder før aksjen var tilbake på IPO-prisen.
I perioden 1988-97 gikk selskaper som Cisco, Dell og Amazon på børs henholdsvis seks, fire og tre år etter oppstart. I 2012-2020 brukte først Facebook åtte år fra oppstart til børsnotering, mens Uber brukte 10 år og Airbnb 12 år. Til sammenligning er det større spredning i årets mest omtalte felt. Det er hele 24 år siden SpaceX ble startet, 11 år siden OpenAI, men bare fem år siden Anthropic satte i gang. Ser man på de store og brede aksjemarkedene er imidlertid trenden klar. I USA toppet det ut på 7-8000 børsnoterte selskaper på midten av 90-tallet, mens tallet i dag ligger i sjiktet 4000 - 4500. Det er fort gjort å glemme når man ser på de mest kjente indeksene. S&P 500 vil tross alt alltid ha 500 selskaper.
Risikopremie
Utsiktene for venture capital og private equity fremover er nok mer edruelige, men det betyr ikke at de ikke kan være gode tilskudd til en godt diversifisert portefølje. Investeringsfirmaet Cambridge Associates anslår at man over lengre perioder på flere tiår bør kunne forvente 9-12 prosent å rlig avkastning i private equity og 8-15 prosent i venture capital. Utfallsrommet er naturlig nok større i sistnevnte som investerer i tidlig fase og der skillet mellom de beste og dårligste forvalterne kan være dramatisk.
Til sammenligning anslås 7-9 prosent for børsnoterte aksjer globalt. Det gir mening, all den tid man skal kunne forvente en risikopremie for å investere i unoterte aksjer med mindre likviditet. Noen savner kanskje kryptovaluta på denne listen, en indikasjon på at det fortsatt ikke er helt inne i varmen i tradisjonell finans, selv om utviklingen går i den retningen. Men det er ingen tvil om at Bitcoin har knust alle de nevnte, med rundt 70 prosent annualisert avkastning.
Ansvarsfraskrivelse: CMC Markets er en finansiell tjenesteyter som kun tilbyr ordreutførsel. Materialet (uavhengig av om det inneholder synspunkter eller ikke) er kun ment for generell informasjon og tar ikke hensyn til dine personlige omstendigheter eller mål. Ingenting i dette materialet utgjør, eller skal anses som, økonomisk, investeringsmessig eller annen form for rådgivning som du bør basere deg på. Ingen synspunkter som fremkommer i materialet, utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, et bestemt verdipapir, en bestemt transaksjon eller en bestemt investeringsstrategi er egnet for en konkret person. Materialet er ikke utarbeidet i samsvar med lovkrav som skal fremme uavhengigheten til investeringsanalyser. Selv om vi ikke er særskilt forhindret fra å handle før dette materialet gjøres tilgjengelig, søker vi ikke å utnytte materialet før det distribueres.
