Det er store forskjeller i avkastningen på nordiske børser i år. Best i Oslo, verst i København.
OBX på Oslo Børs – som er de 25 største selskapene - har steget jevnt og trutt etter sjokket i starten av april, da Trump truet en hel verden med skyhøye tollsatser. I midten av september ligger indeksen hele 18 prosent høyere enn ved inngangen til året. Det er ikke tradisjonelle sektorer som fisk og energi som trekker opp, snarere finans-, industri- og teknologisektorene.
Bank- og forsikringsaksjer som DNB, Storebrand og Gjensidige har steget mellom 25 og 40 prosent bare i år, før utbytte. Det har også vært gode tider i noen shippingaksjer, eksempelvis har Frontline steget med omkring 50 prosent før utbytte. Det har vært flere nye noteringer på Oslo Børs i år. Entreprenørselskapet Sentia var en betydelig IPO, mens Solstad Maritime og Constellation Oil Service var direktenoteringer.
I august ble CMB.TECH også notert. Selskapet er fra før notert i Brussel og New York. SoftwareOne Holding – som kjøpte Crayon (som så ble avnotert) - er ny sekundærnotering, mens Smartoptics Group er ny spiller på hovedlisten. CMB.TECH er med i OBX-indeksen.
Pene oppganger i Helsinki
En investering i hovedindeksen i Helsinki (OMX Helsinki 25) har lenge skapt kun beskjeden verdi. Indeksen har steget bare litt over 11 prosent på tre år, sammenlignet med 45 prosent for OBX Oslo.
Finland er spesielt utsatt for geopolitiske spenninger, og det har skapt usikkerhet. Nå er det bedring, hjulpet av skattelettelser for både næringsliv og borgere. Samtidig har inflasjonen avtatt. Indeksen er opp 17 prosent i år, og fremgangen ses i sektorer som finans, ren energi, infrastruktur og industri. Nordea har steget 30 prosent, Kone (heiser og rulletrapper) 20 prosent, Wärtsilä (maritime løsninger) 49 prosent og Valmet (papir- og prosessindustri) 32 prosent. En nykommer på Helsinki-børsen er entreprenørselskapet GRK Infra Plc som ble notert i april.
Store selskaper velger Sverige
I Sverige noteres sikkerhetsselskapet Verisure på Stockholmsbørsen i høst. Verisure har annonsert at det i forbindelse med børsnoteringen skal utstedes nye aksjer for 3,1 milliarder euro, tilsvarende cirka 34 milliarder svenske kroner. Verisure – som er en spin-off fra Securitas for mange år siden – blir en av Stockholmsbørsens 10 største selskaper målt i markedsverdi. Det er nok en stor IPO til Stockholmsbørsen, som i år også har fått Europas to største noteringer i form av Asker Healthcare og investeringsselskapet Röko. OMX Stockholm 30 har steget omkring seks prosent i år.
Børsens store lokomotiv er naturligvis forsvarsselskapet SAAB, som har steget 130 prosent i år. Bankaksjene har også hatt pen oppgang, og entreprenørselskapet NCC utmerker seg med sterk oppgang både for A og B-aksjen.
Sandvik er opp 30 prosent i år, mye grunnet svak kurs ved inngangen til året etter et svakt 2024. Ellers er det ikke de store bevegelsene hos de tunge industriselskapene. Høstens store nyhet fra svensk næringsliv er at betalingsselskapet Klarna nylig har blitt notert på børsen i New York.
Børsen i Danmark tynnes ut
Det danske aksjemarkedet er utfordret. Fondsbørsen i København mister selskaper i stor stil og stort sett ingen nye kommer til. Ifølge en analyse i den danske avisen Børsen, har hver fjerde danske aksje forsvunnet fra børsen på knapt fire år.
Av 16 noteringer i Norden så langt i år, har ingen funnet sted i Danmark. Sverige leder med 11, Norge har tre, mens Finland og Island har en hver. Når så mange selskaper forsvinner, tynnes det ut i det danske børsmarkedet.
Spar Nord ble fusjonert inn i Nykredit, Svitzer ble avnotert etter kun ett års tid på børsen. Penneo ble solgt til Visma, samtidig som det har vært flere konkurser.
Nå tyder mye på at Bavarian Nordic blir solgt og avnotert, og Nordfyns Bank er i fusjonsforhandlinger med forventet avnotering til følge. Det er også spekulasjoner om AP Møller Maersks fremtid som børsnotert virksomhet. Og hva tenker Hafnia med oppkjøpet av 10 prosent av aksjene i Torm? Vil det bli en fusjon hvor Torm også forsvinner fra Fondsbørsen i København?
Det har så langt heller ikke vært et jubelår for investorene i Danmark. Hovedindeksen som teller de 25 stø rste selskapene (reelt 24 da det er notert både A og B aksjer for Maersk) er ned omkring fem prosent i år, og 17 prosent de siste 12 månedene. Hovedgrunnen er de voldsomme nedturene som har rammet Novo Nordisk og Ørsted som har falt respektive 36 og 41 prosent i år. Andre helseaksjer som Zealand Pharma og Coloplast har også fått hard medfart. Det samme har transportselskaper som DSV og DFDS. På den positive siden har det vært god oppgang i bankaksjer og i noe shipping.
Diversifiseringsmuligheter
Det er altså store forskjeller i utviklingen på de nordiske børsene. Når det har vært store fall kan det gjemme seg interessante kjøpsmuligheter. Tilsvarende kan euforiske nivåer kanskje indikere høy prising. Store stigninger kan også skyldes foregående svake nivåer. Alle fire nordiske børser har selskaper av høy kvalitet, men også veldig forskjellig struktur. Derfor rommer de nordiske børsene gode diversifiseringsmuligheter i en urolig verden.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
