Når USA scorer selvmål, er det dyrt å være liten.
Small cap-aksjer fikk en opptur etter det amerikanske presidentvalget i november. Med valget av Donald Trump som president og den medfølgende «Make America Great Again»-tankegangen, var det mange som håpet og trodde at det skulle blåse en deilig medvind også for det bredere amerikanske næringslivet – og aksjemarkedet – utover de store teknologiselskapene.
Den positive forventningseffekten utspilte seg for fullt i ukene rett før og etter valget, men siden har det snudd til motvind.
Håpet var at de mindre bedriftene skulle få nyte godt av deregulering, lavere skatter og proteksjonisme, at mye produksjon blir hentet tilbake til USA.
Men med tegn til en svakere økonomi og fortsatt relativt høye renter, skvises de mindre selskapene fra begge kanter. De er i stor grad avhengige av god fart i det innenlandske markedet. Et marked som har fått seg en virkelighetssjekk, der konsekvensene av et nytt handelsregime, seig inflasjon og et resesjonsspøkelse i horisonten, har gjort at stemningen har surnet betraktelig.
Så langt ser dagens enorme uforutsigbarhet ut til å ramme de minste hardest.
I krakkmodus
Det snakkes mye om teknologiindeksen Nasdaq og den brede samleindeksen S&P 500, mens Russell 2000-indeksen ofte går litt under radaren. De fleste av selskapene i Russell 2000 har en markedsverdi i sjiktet 0,5-2 milliarder dollar. Der S&P 500 er omtrent likt fordelt mellom produkter og tjenester, har Russell 2000 rundt 2/3 av inntjeningen fra tjenester.
Denne gruppen selskaper er mer rentesensitiv. De prises i større grad etter fremtidige vekstforventninger og har i snitt mer kortsiktig gjeld med høyere innslag av flytende rente. Mange belånte bedrifter er derfor blitt truffet spesielt hardt av den amerikanske sentralbankens (FED) mange rentehevinger de siste årene.
Og nå er det disse små og mellomstore amerikanske selskapene som er hardest rammet av at Trumps økonomiske politikk i praksis har vist seg mer ekstrem enn hva de fleste trodde.
Der S&P 500 «bare» er ned ti prosent og i korreksjonsmodus, har Russell 2000 vært i krakkmodus – over 20 prosent ned fra toppen. I snitt faller small caps 13 prosent i første halvdelen av en resesjon og 26 prosent i et bear-marked, ifølge tall fra investeringsbanken Jefferies.
Det er skummelt for både den amerikanske økonomien og Trumps popularitet. For mange av de nye jobbmulighetene skapes hos de mindre bedriftene. Ikke rart at presidenten ivrer for at sentralbanken (FED) skal kutte renten for å få fart på økonomien og forbruket.
Når skal det snu?
Småselskapenes comeback er blitt spådd – og utsatt – i mange år. «Mean reversion»-teorien, at store avvik jevner seg ut over tid, har lenge antydet at Russell 2000 skal levere bedre fremover. Indeksen handles for eksempel til et Pris/Bok nivå på 1,9 mot 4,9 for S&P 500.
Men timing er som kjent en vrien greie. Hvem vet når det snur. Gjennom starten av 2025 har small cap-aksjene hatt sin laveste verdsettelse sammenlignet med de større selskapene siden slutten av 90-tallet.
Historikken viser at det kan lønne seg å kjøpe Russell 2000 når det ser riktig mørkt ut i en økonomisk nedgangstid, fordi oppgangen da gjerne blir kraftig i etterkant. For eksempel har indeksen gitt en årlig avkastning på 14,9 prosent i rullerende femårsperioder etter en dårlig femårsperiode, ifølge forvaltningsselskapet FranklinTempleton. Det er noe å ha i bakhodet hvis det skulle surne skikkelig fremover.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
