Verdens aksjemarkeder har hatt stø kurs mot gamle høyder den siste måneden. Torsdag fikk vi et gufs fra fortiden. Tradere spør seg nå om det er på tide å ta gevinst.

Det skal godt gjøres å få følelsen av pandemi om du tar deg en tur nedover Karl Johans Gate denne helgen. De samme menneskene som for en drøy måned siden var isolert i hjemmene sine, koser seg nå i parken, på restaurant og ligger som sild i tønne på Huk sjøbad. Koronapandemien ble glemt nesten like fort som den kom og nå vil vi ta igjen for tapt moro. Det samme gjelder i aksjemarkedene.

Fra 23. mars til 8. juni klatret den amerikanske hovedindeksen med 44 prosent. Nasdaq-børsen nådde ny all-time-high i forrige uke. I Norge ligger hovedindeksen bare ti prosent fra rekordnivå, og det med en oljepris på under 40 dollar fatet.  

Det virker nesten som 2020 er rekordenes år. Rekordhøy arbeidsledighet, rekordlav oljepris, rekordfart inn i resesjon og snart rekordhøye børser? Vent litt, her er det noe som ikke stemmer.

Er finansmarkedet totalt løsrevet fra realøkonomien? Aksjekursene er ikke lenger et bilde på selskapenes inntjening, men et uttrykk for en forventing om sentimentdrevet prisoppgang. I dette markedet finnes verken risiko eller negative skjebner. Her er det kun en ting som gjelder: Vekst.

Enhver akademiker ville protestere mot en slik virkelighetsoppfatning. Økonomisk teori har lært oss at man kun bør investere i prosjekter med positiv nåverdi justert for et gitt avkastningskrav. Risiko er den viktigste faktoren i enhver likning.  Men hvorfor går da selskaper på vei mot konkurs opp over hundre prosent? Svaret ligger i at de økonomiske lærebøkene ikke kunne forestille seg en fremtid hvor penger skulle være en ubegrenset, gratis ressurs.

Den 10-årige amerikanske statsobligasjonen ligger nå på 0,71. Med inflasjon på mellom 1 og 2 gir dette negativ årlig realavkastning. Med et avkastningskrav til aksjemarkedet som er tilnærmet null er det ikke rart man ukritisk hiver penger inn. Tillegger man det faktum at sentralbankene pøser penger inn i økonomien med en gang det kommer noen skyer på himmelen, kan man nesten fjerne risikobegrepet også. Tar man i tillegg høyde for at staten redder selskapet ditt om det nærmer seg konkurs er risikoen borte. Da rimer det plutselig at aksjene i et selskap går opp over 100 prosent like etter selskapet har varslet sin konkurs. Staten redder dem jo.

Dette markedet er det vanskelig å analysere, derfor er tradere nå litt i villrede. Er det på tide å innse at det er fullstendig mismatch mellom økonomiske nøkkeltall og finansmarkedet, eller må vi fullstendig revurdere måten vi tenker verdsettelse og risiko på? Dersom verden er dømt til evig vekst er det kjedelig å bli stående på perrongen. Da kan du like gjerne hoppe på toget først som sist. Penger er gratis og sentralbankene vil trykke seg ut av enhver krise. Resultatet er kraftig asset inflation, altså oppgang i aktivaklasser som eiendom og aksjer. De som har eiendeler blir da rikere og for de som står utenfor blir inngangsbarrieren bare høyere og høyere.

Kanskje er demonstrasjonene vi nå ser over hele verden et oppgjør mot mer enn rasediskriminering. Kanskje er det et rop om generell urettferdighet.