Hva skjer når den velstående babyboomer-generasjonen overfører store verdier til barna i millenniumsgenerasjonen?
Den såkalte babyboomer-generasjonen (født 1946-1964) er den klart rikeste generasjonen i verden i dag. De var på rett sted til rett tid da den (vestlige) verden skulle gjenoppbygges etter andre verdenskrig, og fikk oppleve flere tiår med sterk økonomisk vekst.
De trengte ikke å ta opp uoverkommelig studiegjeld, og de fikk en gunstig inngangsbillett til en nesten uavbrutt 30-40 år lang oppgang i bolig- og aksjemarkedene, samtidig som rentenivåene startet en langvarig nedadgående trend.
Den gjennomsnittlige «boomeren» i USA har en formue på rundt 1,2 millioner dollar, ifølge Fortune. Til sammenligning har «average Joe millennial» 100.000 dollar.
Frem mot 2045 er det ventet at nesten 12 billioner (tusen milliarder) dollar fra private formuer vil doneres til veldedighet, mens 73 billioner dollar skal overføres som arv til millenniumsgenerasjonen (født i 1981-1996). «Mellom-generasjonen» X nyter i liten grad godt av «boomer»-foreldre.
Ulike forventninger
Hvor stort arveoppgjøret faktisk blir, gjenstår å se. En undersøkelse gjennomført av Alliant Credit Union viser at det er et åpenbart misforhold mellom hva millennials forventer å arve og hva foreldrene deres planlegger å overføre. Mange boomere er nå i, eller nær, pensjonisttilværelsen, og ønsker å bruke penger på å nyte livet. Med utsikter til lengre og sunnere liv enn før, trengs det mer midler.
70 prosent av de aldrende bemidlede er dessuten bekymret for hvordan arvingene vil disponere midlene. Ulike preferanser mellom generasjonene vil blant annet påvirke fremtiden til ideelle organisasjoner som er avhengige av private donasjoner.
Hvilke effekter får dette?
Mange millennials vil snart kunne få et voldsomt oppsving i kjøpekraft. Allerede i 2030 er det ventet at denne generasjonen vil ha fem ganger så stor formue som i dag. Det vil påvirke alt fra boligpriser og studiegjeld til reise, luksusforbruk og aksjeinvesteringer.
Det optimistiske synet er at det store arveoppgjøret vil gi en positiv boost til økonomien: når millennials skal tette gapet til sine foreldres levestandard vil mer av dagens passive pengeplasseringer få ben å gå på gjennom blant annet oppussing, feriehus, hytter, biler og opplevelser i høykostnadssegmentet.
I arbeidsmarkedet kan det tegnes et bilde av færre tradisjonelle fulltidsstillinger, fordi flere arbeidstakere i sin beste alder ønsker å utnytte den økonomiske friheten til å reise, bli gründere eller bygge opp såkalte porteføljekarrierer bestående av flere prosjekter.
Denne utviklingen kan gi en fordel for demokratene i USA, der det som kjent er tette bindinger mellom kapital og politikk. Millennials har mer liberale verdier enn sine foreldre, og 56 prosent i denne generasjonen stemte på demokratene ved mellomvalget i 2022. Det sies at folk flest blir mer konservative med alderen, så det gjenstår å se i hvor stor grad det vil gjelde for denne generasjonen.
Storkapitalen påvirker finansmarkedene ved å backe prosjekter som reflekterer deres interesser og verdier. 75 prosent av millennials, sammenlignet med bare 21 prosent blant de eldre, investerer i bærekraftige produkter og prosjekter. Det er en enorm forskjell. Såkalte ESG-eiendeler antas i 2025 å utgjøre omtrent en tredjedel av investerte midler globalt, ifølge Bloomberg. Det er ikke utenkelig at andelen passerer 50 prosent i løpet av de neste 20 årene.
Skepsis til aksjemarkedet
Ikke putt alle eggene i én kurv, går ordtaket, og millennials har flere kurver enn foreldrene.
En undersøkelse utført av Bank of America blant dem i aldersgruppen 21-41 år med minst tre millioner dollar i disponible midler, viser at bare 25 prosent av midlene er investert i aksjer og aksjefond – langt unna den klassiske 60/40-porteføljen. De unge rike tror ikke det er mulig å oppnå like god årlig aksjeavkastning fremover som tidligere.
25 prosent av midlene deres er plassert i kontanter og lett omsettelige lavrisiko alternativer som pengemarkedsfond. Mye tyder på at de har lært sin ABCDEF («At Besitte Contanter Det er Finessen») om viktigheten av å ha tørt krutt tilgjengelig. Kanskje ikke så overraskende for en gruppe som har vokst opp med finanskrisen og koronakrakket.
Yngre har som regel flere valgmuligheter enn sine foreldre, og investeringer er intet unntak. Alternativer som hedgefond, private equity, venture capital, folkefinansiering og peer-to-peer lån er blitt tilgjengelige for en stadig bredere del av befolkningen. Tiden vil vise hvilken porteføljemiks som blir mest populær blant neste generasjon formuende, men mye tyder på at den vil bestå av flere komponenter enn tidligere.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
