Rare inflasjonsforskjeller

Inflasjon er et av de viktigste parameterne i økonomien, og som investorer må vi – om ikke forstå den – så i hvert fall forholde oss til den. Den er spesielt viktig når vi skal måle vår reelle avkastning. Inflasjonen har dessuten stor påvirkning på blant annet rentepolitikken og lønnsdannelsen, og derved avkastningen på obligasjoner, kursutviklingen på aksjer og aktiviteten i økonomien. 

 

Nå har vi jo alle fått føle de ubehagelige effektene av inflasjonen på energipriser, i matbutikken og senere i form av høyere rente på våre lån. Selv om strømprisene normaliseres og prisen på mange råvarer har falt den siste tiden er vi langt fra kvitt inflasjonsspøkelset. Derfor har vi heller ikke sett de siste renteøkningene. Følgelig er finansmarkedene nervøse. I skrivende stund faller børsene i USA nærmest daglig. Norges Bank varsler ny renteøkning i september. Lignende signaler hører vi fra FED i USA. Kampen mot inflasjonen er ikke vunnet, og de fleste land ligger langt over to-prosents nivået som mange sentralbanker sikter mot.

 

Financial Times har utarbeidet et interessant verktøy; global inflation tracker. Her har de illustrativt vist prisutviklingen på en normal frokost. Fra januar 2020 til mai 2022 ble prisen på frokosten fordoblet. Alt ble dyrere; kaffe, hvete, havre, juice og gryn. Da vi kom til juli i år hadde prisene falt på noen av varene. Når frokosten allikevel var blitt 65 prosent dyrere enn i januar 2020, så skyltes det primært at prisen på appelsinjuice var steget 200 prosent.

 

Verktøyet viser en rekke andre faktorer, ikke minst hvilke drivere som sørger for inflasjon i de forskjellige land. Her ser vi tydelig hvordan særlig utviklingen i energiprisene er styrende for inflasjonen. Disse inngår fortsatt i konsumentprisindeksen, som er det vanligste begrepet for å definere prisendringer. Kjerneinflasjonen ekskluderer energipriser og avgiftsendringer. 

 

Ser vi på globale inflasjonsforskjeller kan vi jo starte her hjemme i Skandinavia. Sverige hadde i juli en årlig inflasjon på 9,3 prosent, Norge 5,4 prosent og Danmark 3,1 prosent. Det er jo betydelige forskjeller. Mye kan forklares med svak kronekurs i Sverige og Norge, som gjør at importvarer blir dyrere. I Danmark er kronekursen knyttet til euro og landet importerer ikke inflasjon i like stor grad. Men forskjellene i vår del av verden blekner når vi sammenligner eksempelvis Pakistan (28,3 prosent) mot nabolandet India (4,8 prosent). Enda mer grotesk blir det i Sør-Amerika. Gjeldsplagede Argentina hadde en inflasjon ved siste måling på 115 prosent mot skarve 4 prosent i nabolandet Brasil. Asiatiske land som Indonesia, Malaysia, Vietnam, Japan og Filipinene er stort sett uberørt av Ukraina-krigen og forsyningsproblemer og ligger innenfor 2-4 prosent inflasjon. I Afrika er det veldig blanda drops. Zimbabwe sliter med 229 prosent inflasjon, mens nivået i Marokko er 5,5 prosent.

 

Mange viktige økonomier sliter med høy inflasjon, og det er urovekkende. Tyrkia har en inflasjon på 47 prosent, i store trekk grunnet en forfeilet rentepolitikk som har svekket valutaen betydelig. Den tyrkiske lira har på to år falt 68 prosent mot dollaren og 66 prosent mot euro. Egyptisk inflasjon ligger rundt 35 prosent, og det egyptiske pundet har i samme periode tapt omkring halvparten av sin verdi mot dollaren.

 

Det er mange drivere til inflasjon, og hvert land har sin egen følsomhet overfor prissvingninger på råvarer, transport, matvarer, innsatsfaktorer osv. Her hjemme har vi blitt smertelig klar over hva valutakursen betyr på prisdannelsen, og eksemplene ovenfor viser en klar sammenheng mellom valutakurs og inflasjon. Norges Bank kan både styrke kronekursen og dempe inflasjonen med renteøkninger.

 

Det er ingen tegn på at krigen i Ukraina får en snarlig avslutning, og inflasjonsdriverne er ikke forsvunnet, selv om inflasjonsnivåene har falt i de fleste vestlige økonomier. Det er dog ikke tegn til snarlig rentefall. I USA er boligrenten nå på syv prosent for første gang på 20 år, og her hjemme vil boligrentene også stige etter torsdagens rentehevning fra Norges Bank. Det kan bli en tøff høst og vinter.

 

Aksjemarkedene har nå begynt å miste motstandskraften og de store bø rsene falt betydelig i uken som gikk. Den store short-investoren Michael Burry har spekulert store penger i at børsene i USA vil falle fremover. VIX-indeksen, «fryktens indeks», er etter en stille periode i stigning igjen. Høstmørket kan potensielt komme tidlig på børsene i år.