USA, India og New Zealand er verdens dyreste aksjemarkeder, men ikke alt er overpriset.
Denne uken passerte S&P 500-indeksen i USA et P/E-nivå på 30, det høyeste siden rett før dotcom-boblen sprakk så det suste for rundt 25 år siden.
Så er det nå man skal vekte seg ned i USA og opp i Europa? Hva med Norge, Norden eller fremvoksende markeder?
Av og til, midt opp i all støyen og nyhetsstrømmen, kan det være lurt å ta et skritt tilbake og se på harde, kalde fakta.
P/E fortsatt relevant – inntil videre
Det er mye spekulasjoner rundt hvilke regionale aksjemarkeder som har de beste forutsetningene for fremtidig vekst, basert på faktorer som globale trender, sektorsammensetning, lokal økonomisk utvikling, demografi, osv.
I den andre enden av skalaen finner man de harde fakta, for eksempel P/E-ratioen som gir en god indikasjon på om dagens prising er fornuftig og et godt utgangspunkt for å vurdere mer langsiktige avkastningsforventninger.
USA, India (P/E 23) og New Zealand (P/E 28) er per nå de dyreste, ifølge nettsiden worldperatio.com. Mange vil si med god grunn. Særlig USA og India har tross alt prestert bra i en årrekke og ventes å ha stort potensial i mange år fremover – USA på grunn av lederskap innen teknologisk innovasjon, India mye på grunn av fordelaktig demografi og et enormt hjemmemarked.
Mange spør seg om P/E er like relevant som tidligere eller om ny teknologi som kunstig intelligens har så stort disruptivt potensial at det har fordreid hele konseptet. Enn så lenge blir det spekulasjoner, og i mellomtiden kan det derfor være nyttig å se nærmere på hvordan de ulike aksjemarkedene i verden er priset akkurat nå.
Underpriset eller fair?
Colombia, med en P/E på 9, er det billigste aksjemarkedet akkurat nå, men regnes likevel ikke som noe kupp sammenlignet med trenden siste 5, 10 og 20 år. Heller fair priset.
Filippinene (P/E 9,7) regnes derimot som rett ut billig i et historisk perspektiv. Den øyrike nasjonen i Sørøst-Asia har medvind fra en ung, engelsktalende befolkning (gjennomsnitt 25 år, mot 29 i India, ifølge det nasjonale statistikkbyrået PSA), med en høyere fødselsrate enn de fleste vestlige land.
Landets største eksport er arbeidskraft, men spørsmålet er hvor mye av disse ressursene som med tiden kan bli erstattet av kunstig intelligens.
Filippinene har ellers nok av risikofaktorer, deriblant konsentrasjonsrisiko (de ti største selskapene utgjør 60 prosent av indeksen), volatil valuta, politisk uforutsigbarhet og generelt svak eierstyring.
På toppen kommer en utsatt beliggenhet med tanke på naturkatastrofer, som den pågående tyfonsesongen har gitt ubehagelige påminnelser om. Kombinert med kronglete geografi og mangelfull infrastruktur kan det forklare hvorfor Filippinene sliter med å bli vurdert som et reelt alternativ til sørasiatiske konkurrenter som Vietnam, Thailand, Indonesia og India når multinasjonale selskaper vurderer billigere alternativer til Kina.
Samtidig forblir det en utfordring å få lokalbefolkningen med på toget. Det lokale aksjemarkedet regnes fortsatt som langt mer risikabelt enn å investere i eiendom, som med unntak av de siste årene etter pandemien har hatt en lang periode med solid avkastning.
Hovedindeksen er faktisk ned 25 prosent siste ti år. Industri, finans og konsum veier tungt, mens teknologi er nesten fraværende. Børsen har vært gjenstand for spekulasjon mer enn et sted for langsiktig sparing. Dette er en kulturell oppfatning som trolig vil ta lang tid å endre, slik vi har sett i Kina.
Eksponering mot Filippinene kan fås gjennom ulike ETFer. En viktig indikator på optimismen i markedet vil være en mulig børsnotering av GCash, den lokale varianten av den kinesiske «alt-i-ett» appen WeChat. Det er ventet senest i 2026.
Fremvoksende markeder i egen klasse
Zoomer man litt ut og ser på de ti billigste aksjemarkedene i verden, tegner det seg et tydelig bilde. Kina, Sør-Korea, Brasil, Hellas, Peru, Polen, Qatar og Indonesia – alle med en P/E i sjiktet 10-12 - utgjør sammen med Colombia og Filippinene en god majoritet av sammensetningen i MSCI sin referanseindeks for fremvoksende markeder.
Av de såkalt utviklede markedene er det faktisk Spania og Norge som i dag er nærmest, likevel vurderes begge som noe overvurderte sammenlignet med sine historiske snitt.
Om man skal prøve seg på en konklusjon må det bli at god geografisk diversifisering stadig er et godt utgangspunkt for en sterk portefølje. Tiden vil vise om de billigste geografiene er et kupp, eller billige med god grunn.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
