Den økende politiske uforutsigbarheten i Kina de siste årene har gjort at stadig flere selskaper og investorer har begynt å se mot andre fremvoksende økonomier. Investorer ønsker en best mulig balanse mellom høy vekst og politisk stabilitet, og er det noe man har lært, så er det å ikke legge alle eggene i en og samme kurv.
Den amerikanske finansinstitusjonen Morgan Stanley trekker frem Indonesia som en av vinnerne når de globale forsyningskjedene skifter vekk fra Kina. Landet er kanskje mest kjent for ferieøya Bali, populær blant backpackere og Exphil-studenter på utenlandssemester, men har også en av de raskest voksende økonomiene i verden.
Blant verdens 20 største økonomier, er det nettopp Indonesia (og India) som ventes å vokse mest i både 2023 og de neste fem årene, ifølge det internasjonale pengefondet (IMF).
Verdens største nikkelprodusent
Den indonesiske økonomien avhenger i stor grad av eksport av råvarer som palmeolje, kull og nikkel, og det er derfor ingen overraskelse at landets børsnoteringsboom drives av store råvareselskaper.
I en verden med et skrikende behov for råvarer og fornybar energi, er det verdt å merke seg at Indonesia har verdens største nikkelreserver. Metallet er svært viktig for elektriske kjøretøy og energilagring, og landets største børsnotering hittil i år var nettopp for nikkelprodusenten Harita Nickel. Selskapet hentet nylig rundt 6,9 milliarder norske kroner fra blant annet den sveitsiske råvaregiganten Glencore og diverse statlige investeringsfond, en runde som verdsatte selskapet til rundt 54 milliarder kroner – et sted mellom Tomra og Vår Energi.
Flere lignende noteringer er på vei. Allerede i april kommer Merdeka Battery Minerals, mens Amman Mineral International, Indonesias nest største produsent av kobber og gull, planlegger å hente opptil 10 milliarder kroner i forbindelse med en notering i løpet av årets andre kvartal.
Sørøst-Asias mest folkerike land, med rundt 280 millioner mennesker, har store planer om å utvikle en helhetlig forsyningskjede for elektriske kjøretøy, og de nevnte børsnoteringene regnes som en viktig test på de internasjonale investorenes tillit til disse planene. De foreløpige tegnene er positive, og Harita opplevde solid overtegning til tross for fallende nikkelpriser og bekymringer for en større bankkrise globalt.
Demokratiets ulemper
Verden har endret seg siden «de fire asiatiske tigrene» Hong Kong, Taiwan, Singapore og Sør-Korea, gjennom flere tiår opplevde rekordvekst drevet av eksport og rask industrialisering. Alle disse hadde på den tiden delvis autoritære trekk, og kunne relativt enkelt flytte store arbeiderklasser fra jordene til fabrikkene.
Indonesia på sin side prøver å være et demokrati, på godt og vondt. Samtidig er mye av fabrikkproduksjonen overtatt av roboter, mens den globale trenden går mot stadig mer de-globalisering og proteksjonisme.
Men det har stømmet mye vann mellom de 17 000 indonesiske øyene siden den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley for 10 år siden betegnet Indonesia som en av de fem «sårbare» utviklingsøkonomiene, som var spesielt utsatt for rentehopp i USA. Nå som de amerikanske rentene har steget kraftig den siste tiden, ser det ut til at Indonesia klarer å opprettholde en misunnelsesverdig balanse mellom økonomisk vekst og politisk stabilitet.
Bruttonasjonalproduktet vokste med 5,3 prosent i 2022, landets beste årsvekst siden 2013. Inflasjonen kom inn på 5,5 prosent prosent i februar, blant de laveste i verden, og valutaen rupiah er blant de sterkeste i Asia. Aksjemarkedet har holdt seg bra og er bare ned rundt åtte prosent fra toppen.
Mye av æren for utviklingen tilfaller president Joko Widodo, som selv etter snart ni år ved makten virker å være svært populær. Investorene er enige om at den politiske stabiliteten har hjulpet økonomien. Det er blitt skapt arbeidsplasser og inntekstvekst for et bredere lag av befolkningen, ved å diversifisere eksporten delvis bort fra råvarer til ting som tekstiler, sko, maskiner, møbler, elektronikk og biler.
Spørsmålet er hva som skjer når Widodos to perioder er over, om hans suksessformel vil videreføres eller landet dreier oppmerksomheten i en helt annen retning. Valget i februar 2024 kan derfor bli svært avgjørende for Indonesias fremtidsutsikter. Også på Jakarta-børsen.