Haaland & Co tok verden med storm. Nå venter finansmarkedene i London på Visma-effekten
Denne sommeren markerer tiårsjubileet for den famøse Brexit-avstemningen som fant sted på selveste St. Hansaften i 2016. Det påfølgende tiåret har Storbritannia som kjent vært preget av politisk kaos og en finansbransje under press.
Den lokale børsen er selvfølgelig ikke upåvirket av alt dette. I 2024-25 var det håp om at ærverdige London Stock Exchange skulle vinne en prestisjeseier over Wall Street ved å lokke til seg gigantnoteringen av Shein, det kontroversielle kinesiske klesmerket som var verdsatt til 66 milliarder dollar. Men planene kollapset og Shein ser ut til å velge Hong Kong. London tapte også kampen med New York om attraktive teknologiselskaper som Arm og Klarna, til tross for iherdig innsats fra den britiske regjeringen om å bedre rammevilkårene for å tiltrekke seg attraktive teknologiselskaper.
Nå regnes det norske it-eventyret Visma som gullfuglen som kan gi en lenge etterlengtet vitamininnsprøyting for London-børsen.
Notering på is
Programvaregiganten Visma, bygget opp av Øystein Moan siden 1996, har vært en gigantisk norsk suksesshistorie. Selskapet var notert på Oslo Børs fra 1996 til 2006, men har siden vært privateid.
Da prosessen med en ny børsnotering ble satt i gang for alvor i fjor, hadde selskapet for lengst vokst seg for stort for Norge. London utkonkurrerte Amsterdam som det mest interessante alternativet, mye takket være en bredere investorbase og nye reguleringer tilpasset teknologiselskaper.
Verdsettelsen lå den gang i sjiktet 19-23 milliarder euro, men dessverre for alle involverte var timingen maks uheldig. Det planlagte noteringstidspunktet i årets første kvartal sammenfalt med et bredt, globalt kursfall i programvareselskaper, trigget av frykt for at kunstig intelligens skal ta kraftige jafs av forretningsmodellene. Visma-noteringen ble etterhvert lagt på is til 2027.
Private equity-aktøren Hg Capital, som eier 70 prosent av Visma, har tilsynelatende ikke hastverk. Men for London kan ytterligere utsettelser bli svært spennende og øke risikoen for at den norske juvelen ender med en annen løsning. For eksempel har de siste årene vist for hele verden at det i USA finnes et helt annet nivå av investorentusiasme for attraktive teknologiselskaper. Visma-aksjonærene følger nok nøye med på utviklingen etter årets virkelige store børsnotering, SpaceX, og de pågående planene om å ta KI-gigantene Anthropic og OpenAI på børs senere i år.
London trenger Visma
Mye tyder på at London trenger Visma mer enn Visma trenger London. Hvis også det norske gullegget skulle glippe, er det lett å se for seg at enda en liten bit av fremtidshåpet i London vil få seg en knekk. FTSE 100-indeksen tynges fortsatt av sitt gammelindustrielle preg og skriker etter flere spennende innslag fra teknologisektoren.
Riktignok avsluttet London-børsen 2025 med et sterkt fjerde kvartal, som stod for majoriteten av fjorårets 23 noteringer for til sammen 2,1 milliarder pund. Men optimismen fortsatte bare delvis inn i årets første halvår, og fortsatt er det flere selskaper som forsvinner enn som kommer til. Gjennom 2024 og 2025 ble totalt 138 selskaper enten avnotert eller de overførte sin primærnotering til et annet marked, ifølge London Stock Exchange Group (LSEG).
Ser man på kursutviklingen i eierselskapet LSEG de siste tre år, har den levert begredelige fem prosent avkastning og sånn sett blitt knust av konkurrenten Euronext, som har steget 140 prosent. LSEG-aksjen er i minus hittil i år, men det er tegn til at ting beveger seg i riktig retning. Aksjekursen har steget 23 prosent siden bunnoteringen i februar, som sammenfalt ganske nøyaktig med korreksjonen i programvaresektoren. Det skjedde rett før det ble kjent at det aktivistiske hedgefondet Elliot Management hadde tatt en betydelig eierandel i selskapet og gått i dialog med ledelsen. Planen er å kjøpe tilbake flere egne aksjer og forenkle forretningsmodellen ved å selge ut virksomheter som trues av kunstig intelligens. Blant analytikerne som dekker LSEG florerer det med kjøpsanbefalinger, og gjennomsnittlig kursmål ligger rundt 40 prosent over dagens kurs.
Også selskapene notert på FTSE 100-indeksen kan fremstå lavt priset. Ikke sammenlignet med indeksens egen historikk, men sett i forhold til de store indeksene i markeder som USA, Frankrike og Tyskland. Verdsettelsesgapet er et tveegget sverd, som altså gjør det attraktivt for PE-aktører å ta selskaper av børs, men som samtidig gjør det vanskeligere å få en attraktiv exit.
Norge i verdensklasse
De mange årene utenfor børs har gjort at Visma har forsvunnet litt fra det løpende mediebildet, og kanskje har det ikke helt gått opp for oss hvor imponerende dette veksteventyret har vært. Men i et år der det norske fotballandslaget har tatt verden med storm, er det passende at et norsk programvareselskap kan spille en helt avgjørende rolle i å forme sentimentet på en av verdens viktigste børser.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
