Hva vet shortselgerne som du ikke vet? Er shortposisjoner i en aksje et faresignal eller en mulig utløser for kraftig kursoppgang?
Forestill deg at du har funnet en aksje du gjerne vil investere i. Du har lest deg opp på selskapet, vurdert utviklingen opp mot dine investeringskriterier og funnet både tidspunktet og prisen passende. Før du trykker på kjøpsknappen, sjekker du Finanstilsynets liste over shortposisjoner. Her ser du at andelen shortede aksjer av hele aksjekapitalen - er på hele 6,5 prosent. Hva gjør du?
Ved shortsalg låner investoren aksjer, som regel gjennom en megler, og selger dem i markedet. Håpet er at kursen skal falle innenfor en definert tidsperiode, slik at aksjene senere kan kjøpes tilbake til en lavere pris og leveres tilbake til långiveren. Den eventuelle gevinsten er forskjellen mellom salgsprisen og tilbakekjøpsprisen, fratrukket kostnadene ved å låne aksjene og eventuelle utbytter som må kompenseres.
Hvem shorter – og hvorfor?
Shortselgere er ofte profesjonelle aktører som tar betydelige posisjoner. Ditt første naturlige spørsmål vil typisk være: Hva vet disse shortselgerne som jeg ikke vet? En naturlig reaksjon vil være forsiktighet. Aksjen har kanskje risikoelementer som du ikke har fanget opp?
Når en aksje blir aggressivt shortet, kan salgene legge press på kursen og skape nervøsitet blant andre investorer. Et kursfall er nettopp hva shortselgerne håper på. Noen ynder å kalle shortselgere aksjemarkedets banditter. Andre ser på dem som kyndige investorer som kan fungere som et korrektiv til ofte altfor optimistiske meldinger fra selskapsledelsen. Uansett hvordan man ser på dem, er de en integrert del av dynamikken i aksjemarkedet.
Shortskvis
Men kursutviklingen følger ikke alltid shortselgernes forventninger. Da kan pipen få en annen lyd, og det kan oppstå en shortskvis. Den kan utløses når selskapet leverer bedre resultater enn ventet, oppjusterer resultatutsiktene eller annonserer en positiv nyhet, eksempelvis en stor kontrakt.
Et bud på selskapet, en refinansiering som fjerner konkursfaren, en regulatorisk godkjenning eller store tilbakekjøp og ekstraordinære utbytter kan få samme effekt. Dersom det samtidig er få aksjer tilgjengelig i markedet, kan shortselgernes kamp for å dekke inn posisjonene sende kursen kraftig opp. En høy shortandel i en aksje er derfor ikke nødvendigvis negativ. Den viser at mange forventer problemer, men også at det finnes en gruppe potensielt tvungne kjøpere dersom utviklingen blir bedre enn ventet. Og så gir shortskvisen ofte en god oppdrift i bakken.
Det mest ekstreme eksemplet er nok GameStop, som steg over 1 500 prosent i januar 2021 etter at småinvestorer samlet seg på Reddit og kjøpte aksjen i stor stil, blant annet for å utfordre hedgefondene som hadde shortet selskapet.
To forskjellige kursforløp
To skandinaviske selskaper viser hvorfor shortposisjoner verken kan tolkes entydig eller alltid gir samme kursreaksjon.
Vestas – shorting kan ha forsterket oppturen
Den danske vindmølleprodusenten Vestas hadde en registrert shortandel på rundt 7,8 prosent da selskapet i august leverte et resultat langt over forventningene, oppjusterte resultatutsiktene og annonserte tilbakekjøp av egne aksjer for tre milliarder danske kroner. Aksjen steg nærmere 20 prosent samme dag, mens shortandelen i løpet av de neste ukene falt til 2,8 prosent. Oppgangen ble først og fremst utløst av de gode nyhetene, men shortselgernes tilbakekjøp kan ha gitt kursen ytterligere høyde.
Evolution steg tross shortposisjonene
Hos det svenske spillselskapet Evolution var historien annerledes. Aksjen falt fra omkring 830 svenske kroner i september 2025 til rundt 530 kroner i februar 2026, samtidig som shortandelen steg. Deretter snudde aksjen kraftig opp, selv om mellom fem og seks prosent av aksjene fortsatt var shortet. Samtidig fortsatte den amerikanske milliardæren Kenneth Dart å kjøpe aksjer gjennom investeringsselskapet Candle Lake. Da hans eierandel passerte 30 prosent, måtte han etter svenske regler fremsette et tilbud på resten av aksjene. Evolution viser at en høy og relativt stabil shortandel ikke behøver å hindre en aksje i å stige – og at shortselgerne ikke nødvendigvis gir opp selv om kursen går imot dem.
Sjekk før du kjøper
Sjekk shortposisjonene før du investerer. Norske shortposisjoner er registrert i Finanstilsynets shortregister, mens svenske og danske tilsynsmyndigheter publiserer tilsvarende oversikter Er shortandelen høy – en tommelfingerregel kan være over fire prosent – bør du grave litt dypere i hva som kan ligge bak. Undersøk om posisjonene øker eller reduseres, og om shortselgernes skepsis kan skyldes forventet svakere resultater, høy gjeld, regulatoriske problemer eller andre risikofaktorer.
Det kan være særlig nyttig å lytte til spørsmålsrunden etter selskapets resultatpresentasjoner, der analytikerne ofte utfordrer ledelsen på nettopp de svakhetene markedet er opptatt av. Bruk informasjonen til å vurdere om du har tatt de viktigste risikoelementene med i din vurdering. Er du fortsatt overbevist om at tiden er inne for å kjøpe, bør ikke shortandelen alene holde deg tilbake. Posisjonene kan endres raskt, og dersom selskapet overrasker positivt, kan shortselgernes tilbakekjøp bidra til å forsterke kursoppgangen. En høy shortandel er derfor verken et entydig salgs- eller kjøpssignal – men den er et signal om at du bør gjøre hjemmeleksen ekstra grundig.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
