Ville du valgt negativ avkastning over 20 år eller 70 prosent på et halvår?
Det anbefales som regel å være langsiktig og tålmodig i aksjemarkedet, og ikke la seg friste til å gjøre drastiske endringer i perioder når kursene gjør store utslag. Det er et velment og godt råd som egner seg for langsiktige investeringer, spesielt på porteføljenivå. For tradere er det nettopp i tider med volatilitet mulighetene ligger.
Vi blir stadig minnet på spektakulære unntak i enkeltaksjer, der det å være tålmodig har vist seg alt annet enn lønnsomt. Tilfeller der man like gjerne – eller mye heller – kunne hatt pengene stående trygt og godt på en bankkonto med litt renteinntekter. I slike aksjer får begrepet timing en ny dimensjon.
Sliter med aksept
Midt i København ligger berømte Tivoli med en av verdens mest ærverdige berg-og-dalbaner. Også på København Fondsbørs kan man oppleve heftige opp- og nedturer.
Denne gangen tenker jeg ikke en gang på Novo Nordisk, men vi befinner oss i samme notorisk volatile sektor, nemlig helse og bioteknologi.
For vaksineprodusenten Bavarian Nordic er tilbake i nyhetsbildet. Selskapet har også tidligere hatt sine øyeblikk i forbindelse med diverse utbrudd av skumle, smittsomme sykdommer rundt omkring i verden.
Denne gangen er det en annen bakgrunn for oppmerksomheten.
Vaksineaksjen gjorde først et stort hopp i slutten av juli i år. Da la Insera-konsortiumet ledet av Nordic Capital og Permira, inn et bud på 233 danske kroner per aksje. Selskapets styre anbefalte enstemmig sine aksjonærer å takke ja til tilbudet. Investeringsbanken Kempen & Co hadde da et kursmål på 300, men skrev i et analytikernotat at budet kunne rettferdiggjøres med tanke på usikre markedsforhold i USA og den store avhengigheten av kontrakter for offentlig beredskap.
Da få investorer takket ja, ble det stille et par måneder før samme konsortium forrige uke kom med et forbedret bud på 250 DKK. Styret gjentok sin enstemmige anbefaling og kursen gjorde et hopp fra rundt 228 til 242. Fortsatt prises det altså inn et par prosents usikkerhet for om budet går gjennom.
Insera satte først som mål at 75 prosent av eksisterende aksjonærer måtte godta budet, noe bare 25 prosent gjorde i løpet av det første døgnet. For eksempel har ikke det danske pensjonsfondet ATP, med ti prosent eierandel, endret sin negative holdning siden i sommer.
Denne uken ble derfor akseptkravet redusert til 66,7 prosent, ifølge en børsmelding.
Oppkjøp som kursdriver
Budet på 233 kroner per aksje verdsatte selskapet til tre milliarder dollar og innebar da en premium på 21 prosent sammenlignet med siste omsatte kurs i markedet. Det oppdaterte budet ga ytterligere syv prosent premium.
Det er en god påminnelse om at oppkjøp ofte gir sterk avkastning, selv om det skulle vise seg å bare være rykter. Man kan rett og slett få en mer enn godkjent årsavkastning over natten. Meglerhusene publiserer iblant lister over sannsynlige oppkjøpskandidater som kan være verdt å følge litt ekstra med på.
Samtidig viser historikken at man ikke bør bli for grådig etter de siste få prosentene når et bud er til vurdering. Det kan i mange tilfeller lønne seg å selge på nyhetene og ryktene, i tilfelle oppkjøpet ikke skulle bli noe av. Derfor er det ikke overraskende at det er noen av de mest profesjonelle investorene, som SEB og Kite Lake, som har stilt seg positive til budet.
I Norge har vi blant annet eksempelet med eiendomsselskapet Entra, som tilbake i 2020-21 var gjenstand for budkamp fra store svenske aktører. Aksjekursen steg 75 prosent i løpet av ni måneder, men oppkjøpet ble aldri noe av og kursen er nå lavere enn den var for fem år siden. Det henger selvfølgelig sammen med renteutfordringer for eiendomsbransjen, men det var nettopp denne risikoen som bidro til at det aldri ble noen kjøpsavtale.
I etterpåklokskapens lys burde Entra-aksjonærene ha kjent sin besøkelsestid midt i euforien, akkurat som Bavarian Nordic-aksjonærer bør tenke seg godt om nå.
Hyggelig avskjed?
Vi må ikke lenger enn et drø yt år tilbake for å finne forrige formtopp for Bavarian-aksjen.
Det kom i forbindelse med et utbrudd av Mpox (tidligere apekopper) i sentrale deler av Afrika. Da verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte en internasjonal folkehelsekrise og rapporterte om enkelte importerte smittetilfeller i vestlige land økte naturlig nok interessen for vaksiner.
Investorene fant raskt ut at Bavarian Nordic hadde den eneste godkjente varianten for voksne i både Europa og USA, og som vanlig overvurderte markedet hvilken effekt det ville få på selskapets inntjening. Mpox-utbruddet har heldigvis vært relativt begrenset enn så lenge.
Kjøpte du Bavarian-aksjen 12. august i fjor er du nå «bare» 15 prosent i minus, sammenlignet med 40 prosent ned per starten av april i år. Eller for å vri på det: aksjen har gitt rundt 70 prosent avkastning på et drøyt halvår.
Og hvis du i 2004 var i 40-årene og kjøpte Bavarian som pensjonssparing, ville du fortsatt vært i minus dersom gevinsten skulle innkasseres i år. Langsiktighet er ikke alltid gull.
Aksjens omsetningskurser de siste ti årene har vært en traders drøm. Fra 280 kroner i 2004 ned til 29 i 2011 og helt opp rundt 400 i 2022. Mønstrene har gjentatt seg flere ganger, så her har det vært muligheter.
Kanskje vil dette oppkjøpshoppet vise seg å være siste akt i Bavarian Nordics berg-og-dalbane tur på børs, og da er det hyggelig å kunne gi seg på en opptur. Svaret kommer når akseptfristen utløper ved midnatt 5. november.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
