CFDer er komplekse finansielle instrumenter og investeringer i disse innebærer høy risiko for å tape penger raskt, grunnet gearing. 73% av ikke-profesjonelle kunder taper penger når de handler i slike produkter med denne tilbyderen. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFDer fungerer og om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.
Nyheter

Når reagerer sentralbankene?

Når reagerer sentralbankene?

Sentralbankene i USA, Storbritannia og EU valgte å sitte på hendene under rentemøter i begynnelsen av november. Noen dager senere kom inflasjonstallene som en bulldoser gjennom en fengselsmur. Nå forsterkes presset på sentralbankene om å heve renten.
 
Inflasjon er en vedvarende økning i det generelle prisnivået. Et sentralt tema de seneste månedene har vært om de nåværende, høye prisøkninger – på eksempelvis energi – er av forbigående karakter. Flere og flere økonomer tror at vi må leve med høye inflasjonstall langt inn i 2022.
 
Sentralbankene kan heve renten for å dempe inflasjonspresset. Når renten ble holdt i ro i så vel USA som Storbritannia, til tross for stigende inflasjonstall, så skyldes det primært tre forhold.
 
Varighet: For det første hersker det usikkerhet om varigheten av de store prisstigningene. Er de høye råvare- og energiprisene, samt de globale forstyrrelsene i produksjons- og distribusjonskjedene midlertidige? Normaliseres tilbudssiden når vi kommer litt inn i 2022? 
 
Sysselsetting: En av sentralbankenes viktige oppgaver er å sikre høy sysselsetting. Når renten heves, betyr det økte kostnader for boligeierne og næringslivet. Det reduserer kjøpekraften og kan få negative konsekvenser for veksten og investeringslysten. Samtidig er mange covid-19 hjelpepakker under utfasing. Det hersker betydelig usikkerhet om hva det vil bety for sysselsettingen. Derfor følges nøkkeltall som sysselsetting og arbeidsledighet meget nøye av sentralbankene.
 
Covid-19: Et tredje element er også usikkerheten knyttet til høye smittetall for covid-19. Mange land, herunder Norge, opplever smittetall på nivå med pandemiens tidlige fase. Det bekymrer. Får vi nye nedstengninger? Går økonomien inn i en ny dvale? Stopper vi med å reise, gå på restaurant eller bo på hotell? Kommer behovet for nye hjelpepakker? Regjeringer så vel som sentralbanker følger utviklingen nøye.
 
Inflasjonen bekymrer Biden
Når USA i denne uken registrerte inflasjonstall for oktober på 6,2 prosent – sammenlignet med oktober i fjor – så skapte det umiddelbar bekymring. Dette var den høyeste stigningen på 30 år. Bak tallene lå prisstigninger på et bredt spekter av varer og tjenester. Dette er ingen døgnflue. President Biden la ikke fingrene imellom: «Det har den høyeste prioritet for meg å reversere denne trenden», skrev han i en offisiell uttalelse.
 
The Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, har en målsetning om å holde prisutviklingen på gjennomsnittlig omkring 2 prosent over tid. På møtet den. 3. november ble det besluttet å starte nedtrappingen av det omfattende oppkjøpet av verdipapirer. Mange ser dette som en forløper til en rentejustering som kan skje i 2022. Bank of England sier at en rentejustering kommer. Den europeiske sentralbanken, ECB, har derimot ingen planer om å røre renten under troen på at inflasjonspresset er midlertidig. Norges bank hevet styringsrenten med et kvart prosentpoeng i september.
 
Renten stiger uansett
Markedsrentene viser en klar oppgang. Tre måneders NIBOR har gått opp nesten ett prosentpoeng siden i sommer, og 10-årige rentekurver viser også markante stigninger. Bak stigningene ligger forventinger om økt inflasjon. Litt forenklet kan vi si at markedene allerede har tatt inn forventingene om at sentralbankene vil heve rentene.
 
Hvordan påvirkes markedet?
I flere år har vi vent oss til lave renter og lav inflasjon. Aksjeinvestorene har fått kunstig oppdrift gjennom ekspansiv pengepolitikk, spesielt under pandemien. Med lave renter har mange investorer ikke funnet noe holdbart alternativ til aksjer. Kursstigningene på børsene har vært unormalt høye. 
 
Når renten stiger, vil forventningen til verdsettelsen falle. Renten brukes til å tilbakediskontere fremtidige pengestrømmer til nåverdi. Jo høyere rentesats desto lavere verdsettelse. Vi har allerede sett at mange vekstaksjer har falt kraftig i verdi. 
 
Som investorer kan tiden være inne til å rebalansere porteføljen. For å revurdere sektorene, regionene og aktivaklassene det investeres i. Vi går trolig mot en situasjon med inflasjon og høyere renter, hvor avkastningen på dine investeringer kan endres betydelig og vise større utslag. Dette kan være tidspunktet å kalibrere kompasset.


CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.