CFDer er komplekse finansielle instrumenter og investeringer i disse innebærer høy risiko for å tape penger raskt, grunnet gearing. 77% av ikke-profesjonelle kunder taper penger når de handler i slike produkter med denne tilbyderen. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFDer fungerer og om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.
Nyheter

Gjelden tar strupetak

Markets

Det ble brått slutt med gratis penger. Vekst uten inntjening er uglesett. Nå trues mange selskaper på livet.

Det er omtrent ett år siden den amerikanske Nasdaq-indeksen nådde «all-time high». Den 15. november 2021 lukket Nasdaq-100 indeksen på 16.573. Fra et nivå på under 7.000 i mars 2020 hadde børsen steget eventyrlige 137 prosent på 19 måneder. På våren i 2020 hadde USAs sentralbank nettopp senket renten til nærmest null. Penger var gratis, investorene gikk etter vekstselskaper, og det var få som syntes å sette fokus på selskapers pengestrømmer, bunnlinje og gjeldssituasjon. Det var nærmest ingen grense for hvilke P/E-verdier investorene var villige til å akseptere.
 
Dette var absolutt ikke et isolert Nasdaq-fenomen. Vekstbørsene i store deler av den vestlige verden opplevde rekorder i noteringer av nye selskaper. Med lovprisende prospekter, nyskapende teknologier, grønne revolusjoner og tilsynelatende enorme markedsmuligheter strømmet selskaper inn på børsene. I Finansavisen 3. oktober 2020 var redaktør Trygve Hegnar sitert som følger: – Det kommer nye selskaper på Oslo Børs hver dag, og folk er helt gærne! Mange av disse selskapene ble lansert til ville verdsettelser, godt pushet av rådgivere som ville utnytte investorenes nær grenseløse appetitt på mulig gevinst.
 
Stor lånevilje
I et univers der penger var gratis, ble mange teorier fra lærebøkene testet eller forkastet. Dette var ikke begrenset til aksjemarkedet. Finansministre og regjeringssjefer som hadde brukt store summer på hjelpepakker under koronaepidemien, fant ut at det var hverken veldig farlig eller veldig dyrt å låne penger. Et eksempel er den konservative regjeringen i Storbritannia som distanserte seg fra en årrekke med forsvarlig økonomisk politikk med balanse i statsfinansene, og foretok store låneopptak. Mange andre land lot seg rive med på nullrentefesten. Ola og Kari tøyde strikken når ny bolig eller bil skulle anskaffes, og mange selskaper lånte altfor mye penger, blant annet til oppkjøp av altfor høyt verdsatte selskaper.
 
Nesten verre var det at investorene var så blåøyde. Med god oppdrift fra eventyrlige kursstigninger hos ledende teknologiselskaper i USA, med ett eller to blinde øyne til en mulig renteoppgang eller makroøkonomiske forstyrrelser, og med blikket rettet mot topplinjer, grønne visjoner og nye forretningsmodeller, ble helt elementære sjekkpunkter tilsidesatt. Det ble ikke spurt: Forstår jeg egentlig hva selskapet leverer? Når kommer det positive pengestrømmer fra driften? Hvor mye betaler jeg for en krones overskudd? Hvor stor er gjelden? Hvor stor er risikoen for selskapet? Hvordan er selskapet i stand til å takle en stigning i renten? For bare å nevne noen.
 
Alt er snudd på hodet
Ett år etter at mange børser nådde toppen, er realitetene snudd på hodet. Nasdaq 100 indeksen er ned 29 prosent fra toppen. Investorer flykter fra selskaper uten inntjening og med høy gjeld. Dette gjelder store som små selskaper Mange står nå uten tilstrekkelige pengestrømmer til å betjene gjelden. Det er særdeles vanskelig, og i hvert fall ekstremt dyrt, å hente nye penger. Et eksempel er svenske Verisure. Selskapet selger alarmsystemer og har stabile og gode pengestrømmer. Under en nylig refinansieringsrunde måtte selskapet akseptere en rente på nesten 10 prosent, ifølge Oscar Forsberg, nordisk sjef i J.P. Morgan i Sverige.
 
I Danmark har Dagbladet Børsen foretatt en analyse av 57 selskaper på vekstbørsene Nasdaq First North og Spotlight Stockmarket. Hensikten har vært å avdekke kapitalsituasjonen for selskapene. Analysen tar utgangspunkt i både likviditetssituasjonen og frie pengestrømmer de siste seks månedene. - Hvis pengene fortsetter å fosse ut av kassen i samme takt som hittil, vil likviditetsutfordringer ramme en rekke av disse selskapene, skriver avisen. Helt konkret er det heist et rødt flagg ved nesten halvparten av selskapene. Rødt flagg gis når kassebeholdningen er lavere enn de siste seks måneders utgifter til drift og investeringer. Som et eksempel nevner avisen selskapet Happy Helper, som ble børsnotert for fire år siden til en markedsverdi på 120 millioner danske kroner. Selskapet har tapt 97 prosent av verdien og verdsettes nå til tre millioner danske kroner. Kassen er tom, aksjonærene er sure, men selskapet trenger snaue åtte millioner i ny kapital. Mange andre står i en lignende situasjon med kraftig redusert verdsettelse og akutt pengemangel. Med meget stram tilgang til kapital, forventes det at mange vekstselskaper må ta veien til tingretten.
 
Renessanse for lærebøkene
Lærdommen vi må ta med oss er at verden kan endres ekstremt fort, og derfor er gamle dyder som inntjening og gjeldsgrad viktige parametere for investorer. Se på selskapenes gjeld og vurder disse opp imot pengestrømmene. Nettogjelden/EBITDA gir deg gjeldsgraden. Er den eksempelvis 3 er gjelden tre ganger så stor som årlig inntjening. Jo lavere, desto bedre, men helst ikke negativ. Nettogjelden får du ved å summere kortsiktig og langsiktig gjeld og trekke fra kontanter og andre likvide beholdninger. De gamle skolebøkene som vi la nederst i kjelleren under pandemien, tas nå opp igjen og støvtørkes. Kanskje burde de aldri ha vært i kjelleren?


CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.