Dollarindeksen (DXY) fortsetter å vokse og er nå i ferd med å bryte den magiske grensen på 100. Sist dollaren var så sterk var i 2017. Om denne tendensen fortsetter kan det få store konsekvenser for verdensøkonomien.

Ved inngangen til helgen målte dollarindeksen (DXY) 98,5. Denne indeksen angir dollarens verdi opp mot en vektet «kurv» av andre valutaer som USA liker å sammenligne seg med. Disse valutaene er Euro (57,6 %), Japanske yen (13,6 %), Pund (11,9 %), Canadiske dollar (9,1 %), Svenske kroner (4,2 %) og Sveitsiske franc (3,6 %). Indeksen viser at dollaren har styrket seg med 3,5 prosent siden samme periode i fjor, noe president Donald Trump liker dårlig.

En sterk dollar svekker den amerikanske konkurransekraften i eksportmarkedet, ettersom utlendinger relativt sett må betale mer for amerikanske varer. Dette har negativ innvirkning på amerikansk økonomi. Som en konsekvens har Donald Trump ved flere anledninger forsøkt å snakke dollaren ned, blant annet ved å annonsere eskalering av handelskonflikten med Kina. Selv om uttalelsene har gitt kortvarige tilbaketrekninger, er tendensen i dollarkursen klart stigende, og snart bryter den kanskje gjennom den magiske grensen på 100. Da må Trump finne nye tiltak for å presse dollaren ned.

3 tiltak kan forhindre dollar-rally 
USA kan gå tilbake til gullstandard. At Trump vil gå for denne strategien, er imidlertid svært lite trolig da det vil begrense amerikansk handlefrihet betraktelig.

Et annet, mer trolig scenario, er at han vil instruere det amerikanske finansdepartementet til å bruke sine valutareserver til å selge amerikanske dollar og kjøpe euro og yen. Dette vil øke tilbudet av dollar i markedet, noe som presser kursen ned, samtidig som euro og yen vil styrke seg. Om effekten vil være langvarig er derimot mindre trolig. Vi må ikke glemme hva slags økonomiske situasjoner disse markedene er i. Sist den europeiske sentralbanken hevet styringsrenten var i 2007, mens styringsrenten i Japan har vært null eller negativ siden 1999. Styrket valuta i disse økonomiene vil hemme dem i å komme ut av en allerede anstrengt økonomisk situasjon på livsstøtte, noe myndighetene ikke vil tillate. Resultatet er at Europa og Japan initierer salg av euro og yen og kjøp av dollar. Dette sender dollaren tilbake til start. 

Det siste, kanskje mest trolige scenarioet, er kvantitative lettelser. I praksis gjennomføres dette ved at amerikanske myndigheter trykker mer penger og kjøper statsobligasjoner. Hvor mange runde med kvantitative lettelser som må til for å «temme» dollaren, gjenstår å se.

Dollarmedisin kan heve aksjemarkedet
Effekten av kvantitative lettelser er imidlertid todelt. Når myndighetene kjøper statsobligasjoner presses de lange rentene (yielden) nedover. Dette øker den relative attraktiviteten til aksjer sammenlignet med obligasjoner, hvilket igjen presser amerikanske aksjekurser oppover. Dette er et scenario som det kan virke som at Norges Bank tror på ettersom de for en drøy uke siden ga oljefondet anbefaling om å vekte seg opp i det amerikanske aksjemarkedet.

Men vent, skal markedet videre opp? Er ikke verdensøkonomien preget av inverse rentekurver? Er ikke det normalt ensbetydende med resesjon? Vel, jo. Men det tar normalt 1,5 til 2 år etter at rentene inverterer før resesjonen inntreffer. I mellomtiden er det normalt stor oppgang i markedet.