Behovet for mer vindkraft har aldri vært større. Likevel er bransjen i dyp krise.
Husker du advarslene i høst om vinterens strømforsyning? Mange europeiske regjeringsledere forberedte befolkningen på tidvis stans i strømforsyningen. Mangel på russisk gass, lavere vann- og vindkraftproduksjon enn normalt og utsikter til en kald vinter, gjorde strømleverandørene og politikerne nervøse.
Også Paris-avtalen fra 2015 skulle lede til ny grønn energi som erstatning for den fossile. Avtalen mellom verdens regjeringsledere innebar en forpliktelse om å redusere den globale oppvarmingen gjennom blant annet lavere utslipp av CO2 og andre skadelige gasser. I kjølvannet av avtalen har flere land redusert investeringer i olje- og gassfelt og skrevet ambisiøse, grønne handlingsplaner. Sol- og vindenergi står sentralt i strategiene.
Hva ser vi så i 2023? Resultatsesongen så langt forteller om en blodrød, grønn skrekkhistorie. Tradisjonelle olje- og gass-selskaper som Equinor, Shell og Exxon Mobil fremla nylig regnskap med svimlende overskudd, etter et år med robust etterspørsel og høye olje- og gasspriser. I befolkningen og regjeringskontorene har påminnelsene om Parisavtalen forstummet i jakten på uavhengighet fra Putins gass.
Store underskudd for vind
Samtidig var 2022 et katastrofeår for de store vindmølleprodusentene. Verdens største produsent av vindturbiner, danske Vestas, fremla nylig et 2022-regnskap med et underskudd etter skatt på 1,57 milliarder euro tilsvarende cirka 17,1 milliarder kroner. Omsetningen falt med 7 prosent til 14 4 milliarder euro og den underliggende EBIT-marginen var negativ med 10,7 prosent. Det var heller ikke rosenrødt i 2021 med en EBIT-margin på 2,1 prosent. 2023 blir heller ikke lystig, skal vi tro selskapet. Her regner Vestas med en EBIT-margin på rundt null, med et antatt utfallsrom fra minus 2 prosent til pluss 3 prosent.
Heller ikke hos Siemens Gamesa, en annen stor leverandør av vindkraftutbygging, har champagnekorkene gått i taket i det siste. Selskapet, som nå innlemmes i Siemens Energy, leverte et enda svakere resultat enn Vestas. I fjorårets siste kvartal ble driftsunderskuddet på 760 millioner euro med en EBIT-margin på minus 37,8 prosent. General Electric, en tredje stor leverandør av vindturbinanlegg, måtte se omsetningen i segmentet falle med nesten en femtedel i 2022 grunnet fall i etterspørselen.
Inflasjon og forsinkelser
Bransjen kan ikke tjene penger og er i store problemer. 2022 var riktignok et særdeles vanskelig år, med store leveranseproblemer i verdikjeden, markante prisstigninger og økende konkurranse fra Kina. Grunnet stigende produksjonskostnader og forsinkelser endte mange prosjekter med tap. Vestas går nå i front for å heve prisene, og det er på høy tid.
Et hovedproblem for operatørene er imidlertid den langsomme godkjennelsesprosessen for nye prosjekter. Det er mange interessenter med sterke meninger, og investeringsbehovene er store. Beslutningsprosesser trekker ut og gjør det svært vanskelig for produsentene å planlegge leveransene. I starten av februar stoppet Danmark plutselig alle havvindprosjekter da det var nervøsitet for om den såkalte ”åpen dør-ordningen” om støttefri vedvarende energi er i strid med EUs statsstøtteordninger. Dette hasteundersøkes nå på høyeste nivå i EU. Imens taper leverandørene store penger, hver dag.
Omstilling i USA
President Joe Biden har lansert The Inflation Reduction Act (IRA), et omfattende program av subsidier og pengestøtte for innenlandske investeringer. Som så ofte før er navnet på lovgivningen nokså misvisende. Blant elementene er et mål om å redusere karbon-utslippet med 40 prosent innen 2030, og det skal skje ved å øremerke 368 milliarder dollar til grønn omstillingen og samtidig sikre energiforsyningen og -sikkerheten. Vindenergi er blant satsningsområdene, og 120 000 vindturbiner skal oppføres. Danske Ørsted, som er en av verdens ledende selskaper innen etablering av havvindmølleparker, er blant selskapene som ser store muligheter i IRA. Ørsted vil i 2023 etablere USAs første havvindmøllepark.
Frykten med IRA er at det motiverer europeiske selskaper til å flytte produksjonen til USA. Mange ser på IRA som et nytt proteksjonistisk utspill fra USA. EU har derfor reagert og drøfter nå hvordan unionen kan motvirke effektene med egne initiativer og puste nytt liv i blant annet den grønne omstillingen.
Verden produserer og forbrenner olje-, gass- og kullenergi som aldri før, mens vindmølleprodusentene brenner egenkapital og skuffer aksjonærene kvartal etter kvartal. Politikerne snakker med store ord men virker å være handlingslammet. Borgerne vil ha grønn energi og en ren planet, men de vil hverken ha vindmøller, solcelleparker eller kjernekraft. Selv om andelen av grønn energi fra sol- og vind vokser, skjer det alt for sakte hvis Parisavtalen skal bli annet enn en drøm. Nettopp derfor er investeringer i den grønne energiomstillingen risikofylt og vanskelig. Så får vi se om Joe Biden og Ursula von der Leyen har startet en proteksjonistisk kamp som kan revitalisere den grønne omstillingen.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
