En mye omtalt oppskyting 5. juni kan gi romfarten en boost.
Det er ikke rakettforskning at geografisk spredning er viktig i en veldiversifisert portefølje. Men nå kan man ta dette til et nytt nivå, ved å eksponere investeringsuniverset mot mer av det faktiske universet.
Mye tyder på at verdensrommet er hot igjen, med den største interessen siden månelandingen i 1969 satte et naturlig klimaks for det forrige romkappløpet.
Utenomjordisk geopolitikk
Stormaktene vil ha kontroll overalt hvor det kan finnes verdifulle ressurser. Vi ser det i utviklingsland, på havbunnen og i polområdene. Verdensrommet er en naturlig forlengning av denne tankegangen.
Men det moderne romkappløpet er ikke en ren duell mellom to stormakter, som da USA og Sovjet kjempet under den kalde krigen. Nå er det flere land som har den nødvendige teknologien og kompetansen til å kaste seg på:
USA er selvfølgelig å regne med, men også Kina, India, Japan, Russland og Emiratene. Det snakkes om at den neste storkrigen kan utspille seg i verdensrommet.
Kommer samfunnet til gode
Det er offentlige midler som driver mye av satsingen, underbygget av strategisk, storpolitisk søkelys på forsvarsteknologi, men her ligger også en viss risiko. Offentlige budsjetter kan som kjent raskt endres hvis befolkningen viser misnøye, og for folk flest er nok romfart et stykke unna de hverdagslige behovene.
Men det samfunnsøkonomiske potensialet er stort: verdien av romfartsindustrien vil tredoble seg til 1,8 billioner kroner innen 2035, ifølge World Economic Forum. Det tilsvarer dobbelt så høy årlig vekstrate som global BNP.
I disse tallene ligger det at de positive effektene ikke vil begrense seg til romfart som sådan, men komme den bredere økonomien til gode gjennom teknologiske fremskritt som vil være verdiskapende for en rekke sektorer. Særlig innen kommunikasjon, posisjonering, navigasjon, timing og jordobservasjon.
Milliardærers lekegrind
Investeringer i romfart har hittil involvert ekstremt høy risiko og lange tidshorisonter, i liten grad egnet for børsnoteringer. Selv om det kan være i ferd med å endre seg, er det ikke tilfeldig at industrien har vært en lekegrind for milliardærer med store vyer.
Elon Musks SpaceX fungerer på mange måter som en værhane for optimismen innen romfartsindustrien. Dersom oppskytingen av deres ambisiøse Starship-rakett 5. juni blir en suksess, kan det være en viktig driver for investoroptimismen fremover. Det samme gjelder en mulig utskillelse og notering av Starlink, virksomheten for internett via satellitt.
Amazon-grunnlegger Jeff Bezos’ Blue Origin, også den unotert, har på sin side flere kontrakter med NASA. En annen milliardær, Richard Branson, fikk Virgin Galactic notert i New York via et skallselskap, men utviklingen har ikke vært all verdens.
Følger man verdikjeden videre går det an å se på store produsenter som Lockheed Martin, men der utgjør romfart foreløpig bare 18 prosent av omsetningen. I Northrup Grunman er andelen over 30 prosent. Dette er selskapet som tidligere i år vant en kontrakt for å bygge jernbane på månen, intet mindre.
Andre alternativer er Planet Labs, spesialisert på satellittbilder, og Rocket Lab som er mer direkte eksponert mot utviklingen av romfartøy.
Blant ETFer finner man navn som ARK Space Exploration & Innovation, SPDR S&P Kensho Final Frontiers, og ikke minst Procure Space med den treffende tickeren UFO.
SpaceTech-investor
Der mange oppstartssektorer slet med finansiering i 2023, var romteknologi et positivt unntak med investeringer for totalt 12,5 milliarder dollar, ifølge Crunchbase.
En av de mest spennende tidligfaseinvestorene er britiske Seraphim Space, som i april lanserte sitt andre fond med planer om å investere i 30 tidligfase-selskaper. Ni er allerede på plass.
Deres første fond fra 2017 på 70 millioner pund har gitt investorene tre-gangen gjennom blant annet børsnoteringer av de fire selskapene Arqit, AST SpaceMobile, Nightingale og Spire Global på gunstige tidspunkter i 2020-21.
Begge fondene har mottatt investeringer fra store bransjeaktører som ønsker å sikre seg eksponering mot innovasjonen som drives blant de mindre.
Seraphim Space Investment Trust, notert på London-børsen, er en av 2024s store vinnere hittil med en avkastning på over 80 prosent. Det er riktig nok langt tilbake til toppnivået fra den opportunistiske børsnoteringen midt i lavrente-euforien i 2021, og det finnes gode argumenter for at selv godt diversifiserte tidligfase-investorer egner seg dårlig på børs. Svingningene er store, og en hendelse i et enkelt porteføljeselskap kan gi uforholdsmessig store utslag på kursen.
Men som med all revolusjonerende teknologi, vil det også i det moderne romkappløpet kåres noen vinnere som vil gi avkastning i rakettfart.