De finansielle markedene styres i stor grad av utviklingen i amerikanske statsobligasjoner. Renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner er for tiden rundt 4,7 prosent, det høyeste nivået siden 2007. Investorer kan derfor sikre seg en pen, stabil avkastning i ti år hvis de velger å holde på obligasjonen til utløpsdatoen.
Når pengemarkedsrenten stiger, faller imidlertid kursen på obligasjonen. Den uventede stigningen i rentenivået i september har gjort at investorer har solgt obligasjoner i stor stil, hvilket også har vært med på å presse renten opp. September var en dårlig måned for obligasjonseierne, og obligasjoner har nå gitt negativ avkastning fem måneder på rad. Årsaken skal finnes i den amerikanske sentralbankens ganske aggressive rentehevninger og perspektiver om fremtidig rentenivå.
Overraskelser
Det er flere overraskende forhold. Før sommerferien regnet mange med at det var slutt med hevinger av pengemarkedsrenten og at renten på statsobligasjonene snart var nådd toppen. Nå var tiden kommet til å gå inn i obligasjoner, med en relativ god kupongrente og utsikt til kursgevinster hvis renten skulle falle. Det motsatte skjedde. Fra slutten av juni har renten på 10-åringen steget fra 3,7 prosent til dagens nivå på 4,7 prosent. De som sitter på obligasjoner, herunder mange banker, har derfor – delvis betydelige - urealiserte tap. Mange obligasjonseiere har solgt seg ut og tatt tapet.
En annen overraskelse er hvordan obligasjonsmarkedet og aksjemarkedet interagerer. Normalt stiger aksjekursene når obligasjonskursene faller og omvendt. Spørsmålet er om denne gamle læresetning snart bør strykes? Vi så jo i 2022 hvordan det var blodbad på begge markeder samtidig. Det samme skjedde i september, som var en dårlig måned, også på aksjemarkedet. Det var flere grunner til at aksjene falt – mange tilskriver det et årlig tilbakevendende fenomen med børsfall i september måned – men stigningen i obligasjonsrenten var nok den mest betydelige. Derfor har vi sett fall på aksjene i kapitalintensive selskaper, ikke minst innenfor grønn energi. Rentekostnadene er nå langt høyere enn hva som ble lagt til grunn da investeringsbeslutningene ble tatt, og det gjør store prosjekter i sol og vind ulønnsomme. Men også mange vekstselskaper har fått merke de økte rentekostnadene og sett aksjekursene falle.
Et avgjørende møte
Obligasjonsmarkedet har vært meget turbulent og uforutsigelig i de seneste månedene. Det største sjokket kom den 20. september da det var møte i Federal Open Market Committee (FOMC) der 12 beslutningstakere i det amerikanske sentralbanksystemet er representert. Etter møtet steg den tiårige obligasjonsrenten med 47 basispoeng frem til 4. oktober, fra 4,36 prosent til 4,82 prosent. Signalene fra møtet var at renten vil være høy i lengre tid, understreket av at sentralbanken ikke lenger forventer en rentenedsettelse på 50 basispoeng i 2024, som banken ellers hadde signalert i juni. Bekymringene er velkjente: inflasjon, et sterkt lønnpress og press på arbeidsmarkedet.
Når langsiktige renter stiger uten at sentralbanken rørte renten på møtet i september, skyldes det to forhold. Det ene er at markedet frykter at sentralbanken ikke er ferdig med å heve kortsiktige renter og at inflasjonen ikke kan temmes innenfor stipulert tidslinje. Det andre forholdet er det som kalles «premium», nemlig at investorene krever ekstra betalt for risikoen for en renteendring innenfor obligasjonens løpetid. Dette er ikke udramatisk.
To farer lurer
Neste år er det presidentvalg i USA, og politikerne pleier å ha en glupsk appetitt på å bruke penger i forkant av valget. I årets første ti måneder er det offentlige forbruket 1,6 billioner dollar høyere enn skatteinntektene. Det er dobbelt så høyt som samme periode siste år. Dyre programmer som The CHIP and Science Act og Inflation Reduction Act er bare to eksempler på tunge utgiftsposter. USA har en statsgjeld på 33 billioner dollar, og den stiger og stiger. Nå skal overforbruket finansieres med obligasjoner med langt høyere rente. Fitch Rating nedgraderte de amerikanske obligasjonene fra AAA til AA+ i august, og flere ratingbyråer kan følge etter. Det er heller ikke betryggende at budsjettet er utsatt, at formannen for representantenes hus er avsatt og at en etterfølger ikke er funnet.
Den andre faren er de store, urealiserte tap på obligasjoner i den finansielle sektor. Disse utgjør omkring 400 milliarder dollar. Større banker har kapasitet til å sitte på obligasjonene, men mellomstore banker kan havne i store problemer, som vi så det da Silicon Valley Bank kollapset i mars. Aksjekursene på selv store amerikanske banker har falt som følge av uroen på obligasjonsmarkedet.
Implikasjonene er derfor store når det er bølger på obligasjonsmarkedet. Hvordan det går fremover kan ingen vite. Mange har bommet seriøst på timingen og tapt store penger. Obligasjonsmarkedet fremstår nå som markedet ingen forstår, eller i hvert fall har problemer med å time.