Er det en vaklende amerikansk forbruker som holder et nervøst aksjemarked i et svett håndgrep?
Det var et kraftig, men kortvarig, skjelv i aksjemarkedet i starten av august. Det startet med amerikansk uro etterfulgt av massive fall i Japan. Deretter falt børsene reelt over hele verden, og uroen bredte seg – i cirka ett døgn. Så rettet markedene seg, og en del av tapet ble gjenvunnet. Hva skjedde?
Kanskje er det korte svaret en overreaksjon over en litt svak amerikansk jobbrapport for juli, ispedd noen tekniske forklaringer som «carry trade», som ikke skal neglisjeres. Men hvordan kan en jobbrapport – som tross alt viste vekst i antall nye jobber, skape så stor usikkerhet?
Nervøsitet
To forklaringer er nærliggende. Markedet ventet på en korreksjon. Det er flere år siden vi har hatt en, og normalt kommer det to til tre slike i en tiårsperiode. Aksjemarkedet er på de fleste parametere høyt prissatt, etter flere år med store stigninger. Den store trekkmotoren har vært børsene i USA, og spesielt de tunge teknologiselskapene, «the Magnificent Seven».
Den andre forklaringen skyldes nervøsitet over utviklingen i nettopp USA, hvor alle makrotall, jobbrapporter, innkjøpsforventninger, inflasjonstall, rentesignaler og meningsmålinger studeres nøye og fortolkes heftig av investorer og analytikere. Disse forholdene har kun indirekte påvirkning på selskapenes inntjening, men forteller litt om den betydelige nervøsiteten som nå preger markedene. Volatilitetsindeksen VIX – som indikerer investorenes frykt - var på sitt høyeste nivå på nesten to år i forrige uke.
Total dominans
USA stod i 2023 for omkring fire prosent av verdens befolkning, cirka en fjerdedel av verdens BNP og hele 42 prosent av den globale aksjeverdien. I 2024 er tallene enda høyere. The Economist skriver i siste utgave at hele 61 prosent av aksjeverdiene globalt består av amerikanske selskaper. Det bemerkelsesverdige for oss investorer er hvor utrolig viktige de amerikanske forbrukerne er for utviklingen på aksjemarkedet. Det forklarer også hvorfor jobbrapportene blir lest med slik interesse.
Financial Times skriver i en nylig analyse at amerikanske forbrukere står for utrolige 18 prosent av det globale BNP. Det er mer enn hva alle 27 EU-land representerer, all produksjon inkludert. For få år siden var EU en klart større faktor. Men mens Europa har tapt markedsandeler, har de amerikanske forbrukerne nytt godt av høy vekst, reallønnsfremgang, lav ledighet, skattelettelser og offensive kredittkortselskaper. To tredjedeler av den amerikanske økonomien utgjøres av forbrukerne.
Lavere kjøpelyst
Over lang tid har det blitt stilt spørsmålstegn ved hvor lenge denne forbrukerfesten kan vare. Flere store amerikanske selskaper peker nå på en avmatning. McDonald’s har tatt affære på sviktende salg og kjørt landsdekkende 5-dollars tilbud for et måltid. Starbucks har lansert en ny strategi som svar på sviktende salg. Sjokoladeprodusenten Hershey og rivalen Kraft Heinz melder om langt større moderasjon hos publikum. Procter & Gamble selger færre hygieneprodukter, og kjeder som Walmart og Target har senket prisene, delvis som et resultat av fallende inflasjon. Samtidig melder kredittkortselskapene om stadig flere kunder som sliter med å betale avdragene.
Det er foreløpig ingen krisestemning. Den amerikanske økonomien er sterk, arbeidsløsheten er moderat og det var nettotilgang på 114 000 nye jobber i juli. Samtidig var det 420 000 flere som melder seg på jobbmarkedet. Derfor steg arbeidsløsheten fra 4,1 prosent til 4,3 prosent. Noen ser på dette som tegn på lavere økonomisk aktivitet, mens andre advarer mot å tolke for mye ut av en enkelt måneds tall, da det var frafall av mange midlertidige jobber som påvirket statistikken negativt. Dessuten er det positivt at flere nå melder seg på arbeidsmarkedet.
Får vi en urolig høst?
Rentenivået i USA ligger høyt, og i en befolkning med mye gjeld, absorberer renter og avdrag en god del av forbrukernes disponible inntekt. Samtidig er en del av den private oppsparingen som fant sted under pandemien, i stor grad oppbrukt. Mange har trukket det de kan på sine kredittkort. Følgelig holdes det et skarpt øye på holdbarheten i privatforbruket, og mange store kjeder vil bruke pris som et våpen til å holde omsetningen oppe. Det legger press på inntjeningen.
Vær derfor forberedt på større usikkerhet på de amerikanske børsene i høst, hvor viktige nøkkeltall, rentebeslutninger og presidentvalgkamp vil prege markedene. Børsutviklingen styres i betydelig grad av hvor langt ned i lomma den amerikanske forbrukeren stikker kredittkortet.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
