Family offices trer frem fra skyggene og skaper ringvirkninger innen global finans.
Antallet såkalte family offices globalt har tredoblet seg til rundt 4500 siden 2019, ifølge en rapport fra dataleverandøren Preqin.
Andre mer løst definerte anslag antyder at det kan finnes så mange som 10.000 family offices i verden.
Et family office, i mangel av en god norsk oversettelse, er i essens et investeringsselskap med formål å bevare og vokse en betydelig familieformue, men også en administrasjon som tar seg av andre behov i krysningspunktet mellom familie og formue.
Rockefeller-familien var blant de første til å popularisere begrepet på slutten av 1800-tallet, men det er først med fremveksten av flere superrike i den moderne globaliseringens tid at antallet family offices virkelig har akselerert.
Gjør det selv
Unormalt høy kapitalavkastning etter finanskrisen i 2009 har skapt flere enorme multigenerasjons familieformuer rundt omkring i verden. Men vel så viktig er det at mange rike familier fått øynene opp for å administrere formuene sine mer effektivt på egenhånd enn ved å sette ut til eksterne.
Der profesjonelle forvaltere gjerne tar to prosent i løpende honorarer og 20 prosent av overskuddet over en viss grense, klarer family offices i snitt å presse totalkostnaden sin ned mot nesten én prosent, ifølge UBS Global Family Office Report. Det inkluderer kostnader til drift, administrasjon og resultatbaserte bonuser.
Lenge holdt de fleste family offices seg anonyme og opererte i skyggene. Nå når nesten alle de rundt 3000 dollarmilliardærene i verden har satt opp sine egne forvaltningsmiljøer, preger de internasjonalt næringsliv mer enn noen gang tidligere. Family office-industrien ventes å vokse fra 18,9 milliarder dollar i år til 25,9 milliarder i 2029, ifølge analysebyrået Mordor Intelligence.
Kunde, partner og konkurrent
Konsekvensen er at aktørene på Wall Street, det være seg private equity, venture capital, hedgefond eller andre, har funnet en ny attraktiv investorbase.
Family offices har i stor grad utviklet seg fra konservative porteføljer, med hovedformål å bevare kapitalen, til å ligne mer på institusjonelle investorer som forventer høyere langsiktig avkastning gjennom god diversifisering i ulike aktivaklasser, inkludert eksklusive dealer med høye inngangsbilletter.
Trenden har også vært tydelig her hjemme, hvor blant andre John Fredriksen og Gustav Witzøe har opprettet ordninger for å diversifisere bort fra tungt konsentrerte investeringer i noterte selskaper. De har klart å lokke til seg toppforvaltere ikke bare gjennom lukrative kompensasjonsordninger, men også muligheten til å tenke mer langsiktig.
For finansbransjen er et family office derfor ikke bare en mulig (co-)investor, men også en konkurrent i kampen om lukrative dealer og talent.
Geografiske forskjeller
Mange familieformuer er skapt i land med stor grad av politisk usikkerhet, og man ser nå økende grad av restruktureringer og relokasjon til trygge internasjonale finanssentre som London, Luxembourg og Singapore. Skattenivåer spiller naturligvis også inn i slike valg.
I USA er det formuesoverføring mellom generasjoner som er det viktigste for hele 76 prosent, ifølge UBS Global Family Office Report i 2023. Disse foretrekker eiendom og hedgefond for å bevare verdiene.
Latin-Amerikanske family offices skiller seg ut ved å foretrekke lavrisiko renteinvesteringer, med dertil lite appetitt for ny teknologi, i motsetning til i Asia hvor teknologi-eksponeringen utgjør hele 77 prosent – fordelt på noterte og unoterte aksjer.
I Europa går det mye i eiendom. 28 prosent av family offices i vår verdensdel har dessuten krypto-eksponering, men vektingen utgjør til gjengjeld bare én prosent av porteføljene.
Impact
Fordi en familieformue ofte er knyttet til bransje- eller produktspesifikk ekspertise, kan et family office få fortrinn gjennom å utnytte eksisterende relasjoner og tilgang til unike muligheter.
Nettopp der ligger en mulighet for å selge inn utradisjonelle forretningsideer som er en god match for familiens særegne interesser, der rene avkastningsforventninger ikke nødvendigvis er det aller viktigste kriteriet. Family offices har mer fleksibilitet til å vri kapitalen dit de ønsker, for til gjengjeld å få tilgang til lukrative muligheter som andre forvaltningsmiljøer er skeptiske til.
Man har flere tilfeller der såkalt impact investing, med hensikt å skape positive samfunnseffekter utover ren økonomisk gevinst, har nytt godt av dette. Det gjenspeiles blant annet i at det globalt er helse og medisinsk teknologi som er den mest populære sektoren, med midler fra to tredjedeler av alle family offices.
Her hjemme har for eksempel Gjelsten, Hagen og Mohn-familiene vært viktige aksjonærer for biotekselskaper i sårbare tidligfaser på børs. Selv om det hittil er blitt mer nedtur enn suksess, ville deres viktige kreftforskning neppe vært mulig uten at familiepenger var villige til å ta unormalt høy risiko for gode formål.