Er det bokstavelig talt ingen trygge havner i fremvoksende markeder?
Friendshoring eller nearshoring, alle henviser de til den samme trenden: I en mer proteksjonistisk verden siden rundt 2016, har internasjonale selskaper sett seg nødt til å få bedre kontroll på forsyningskjedene sine. Dermed reverseres offshoringen til lavkostland som startet på 60-tallet og tiltok i takt med stadig mer global handel.
Det har gitt grobunn til optimisme på vegne av landene som har vært best posisjonert til å overta for steder der risikoen har økt. Særlig gjelder det fremvoksende markeder som ligger nærmere Vesten geografisk, og delvis økonomisk og politisk.
I Europa er det snakk om land som Ungarn, Tsjekkia, Polen, Slovenia og Tyrkia, mens USA ser mot Mexico og andre latinamerikanske land.
I Asia har blant andre Vietnam, India, Thailand og Indonesia seilt frem som alternativer til Kina.
For Vestens multinasjonale selskaper er fordelene tydelige: lavere varelagre, mer pålitelige forsyningskjeder med kortere leveringstider, og bedre patentbeskyttelse.
Naboen i sør
Mexico har gått forbi Kina som USAs viktigste produsent av industrivarer, og har en stund blitt hyppig nevnt som landet som kanskje vil kunne tjene mest på nearshoring-trenden. Naboen i sør er en tung eksportør av blant annet biler, elektronikk, petroleum og landbruk.
Trenden får også en effekt på rekruttering. Mange amerikanske selskaper har sagt opp dyre amerikanere med dollar-lønninger i hjemlandet, for så å erstatte dem med billigere alternativer sør for Rio Grande – i samme tidssoner.
Også Brasil og Argentina nyter godt av dette. De har en mengde ingeniører og produktdesignere. Disse jobber gjerne hardt for rundt 50-60 prosent av lønnen til en tilsvarende amerikaner, ifølge tall fra Bureau of Labor Statistics.
Men den gryende optimismen kan ha vært prematur, og man ser nå med urolighet på at flere av disse landene kan være i ferd med å svekke sine kandidaturer gjennom ustabile lokale forhold. Man får en påminnelse om at det ofte er gode grunner til at fremvoksende markeder anses som risikable.
Skyter de fremvoksende markedene seg selv i foten akkurat når deres tid var kommet?
Uroen stiger
Den politiske risikoen er på vei opp i 27 av de 40 landene som er ansett som produksjonshuber rundt omkring i verden, ifølge risikoanalysebyrået Verisk Maplecroft.
Disse 40 landene utgjør samlet om lag 20 prosent av verdens produksjonskapasitet, noe som er på nivå med Kina.
Sosial uro trekkes frem som den viktigste trusselen, men rapporten nevner også ustabile regjeringer, konflikter og terrorisme. Økonomiske ulikheter innad i landene lanseres som den viktigste rotårsaken.
Maplecroft-analysen anslår «høy» eller «veldig høy» risiko for sosial uro i samtlige 40 land gjennom 2024. Mexico er helt oppe på femte plass på listen over landene med høyest risiko. Særlig gjelder det blokader og protester som forstyrrer varetransporten i viktige urbane områder. Andre utfordringer inkluderer infrastruktur, krafttilførsel og generell sikkerhet.
Mexico-børsen har da heller ikke tjent noe særlig på denne utviklingen foreløpig, men den mexicanske pesoen styrket seg 15 prosent mot den amerikanske dollaren gjennom 2023. Snittkursen gjennom året var på det sterkeste siden 2015, og fortsatte en sterk trend som har vedvart siden starten av pandemien og akselererte i 2022. Muligens kan valutakryss være en måte å spille denne trenden.
Ny giv til amerikansk industri
I forlengelsen av nearshoring, har man reshoring, der produksjon og forsyning flyttes hele veien hjem til for eksempel USA. Og i et kreativt finansmarked finnes det nisjer for det aller meste: ETFen Tema American Reshoring (ticker: RSHO) investerer utelukkende i virksomheter som tjener på denne omstillingen, det være seg tilretteleggere, produsenter eller mer indirekte eksponerte.
De største porteføljepostene er industriselskaper som Eaton (kraft), CRH (byggematerialer) og Applied Industrial Technologies (industriprodukter). Siden den opportunistiske etableringen i mai i fjor, har ETFen gitt 31 prosent avkastning - betydelig bedre enn både S&P 500 og verdensindeksen.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
