Hvordan prise eksistensiell risiko?
Fredag var det kinopremiere på en av sommerens virkelige storfilmer, Christopher Nolans «Oppenheimer». Filmen omhandler tittelkarakteren J. Robert Oppenheimer og hans arbeid med å utvikle den første atombomben.
Det kan være en passende anledning til å se nærmere på begrepet «Oppenheimer-opsjonen», lansert av Financial Times-kommentator Robert Armstrong i juni som en forklaring på hvorfor finansmarkedene i stor grad har valgt å ignorere atomtrusselen fra Russland.
Stillingskrig
Det nærmer seg halvannet år siden Russlands invasjon av Ukraina, og mange har for lengst gitt opp å følge den daglige eller sågar ukentlige utviklingen i mediene. Det er naturlig, kanskje unngåelig, at en viss tretthet og likegyldighet begynner å snike seg inn når den gjengse oppfatningen kan være at situasjonen minner om en fastlåst stillingskrig.
Så også for investorer som følger utviklingen og prøver å forstå konsekvensene. Det er tross alt grenser for hvor lenge man kan være i høyeste alarmberedskap om gangen før man må roe ned. Ropes det «Ulv, ulv» mange nok ganger slutter man som kjent å tro på advarslene.
Men 24. juni fikk vi en påminnelse på hvor sårbar situasjonen er i både Ukraina og Russland, da sistnevnte plutselig virket å stå på randen av militærkupp og borgerkrig. I løpet av få timer bygget det seg opp berettiget frykt for at de beryktede Wagner-soldatene kunne få hendene sine på deler av verdens største atomvåpenarsenal.
Den ultimate risiko
Man skulle kanskje tro at et såpass skremmende scenario ville utløse kraftige børsfall, men investorene virket å riste på skuldrene av det hele. Faktisk har S&P 500-indeksen steget rundt fire prosent siden da.
Riktignok utspilte denne situasjonen seg på en lørdag, og ble i stor grad deeskalert før markedene åpnet på mandagen, men de fleste er enige om at utviklingen avdekket overraskende svakheter i det russiske lederskapet og at oddsen for et regimeskifte dermed har økt.
Et regimeskifte vil innebære stor usikkerhet rundt veien videre, ikke minst rundt hvem som vil få kontroll over atomvåpnene, og usikkerhet er som kjent noe investorer misliker sterkt.
Alle former for usikkerhet vil normalt raskt trekkes inn i investorenes risikoanalyser, men mye kan tyde på at det gjøres et unntak for den største risikoen av dem alle: trusselen mot vår egen eksistens.
Det som først kan virke paradoksalt, er egentlig ganske logisk: hvis markedene faller grunnet atomeskalering, bør man kjøpe på dippen (lettere sagt enn gjort). Ved en senere deeskalering vil kursene stige igjen. Og skulle det verste alternativet inntreffe, så vil aksjekurser være langt nede på listen over ting man bryr seg om.
Cuba-parallellen
Det finnes heldigvis få historiske paralleller å sammenligne med, men Cuba-krisen i 1962 er antakelig det nærmeste man kommer.
Gjennom 13 intense oktoberdager det året stod verden på randen av atomkrig mellom USA og Russland, men S&P 500-indeksen utviklet seg tilnærmet flatt i perioden.
Én teori er at markedene baserte seg på doktrinen om garantert gjensidig ødeleggelse (MAD), at ingen av partene hadde noe insentiv til å starte en krig som ville utslettet dem begge. Mens mediene og politikerne viste oppriktige bekymringer for tredje verdenskrig, ser det så langt ut til at investorene forholdt seg mer rasjonelt til situasjonen.
Den motsatte teorien går ut på at markedene som vanlig lå i forkant av situasjonen, etter å ha falt 20 prosent gjennom de foregående månedene, men økonomer forklarer ofte dette såkalte «Kennedy Slide» etter JFKs presidentinnsettelse som en korrigering i et overopphetet marked.
Det neste fallet
Siden oppløsningen av Sovjetunionen har den symbolske dommedagsklokken, utviklet av Bulletin of the Atomic Scientists ved University of Chicago, kontinuerlig tikket i feil retning. Fra 17 minutter til midnatt i 1991, står den nå på bare 90 sekunder.
Aksjemarkedet har som kjent gitt fenomenal avkastning i den samme tidsperioden.
Og i det vi går inn i nok en usikker høst for aksjemarkedene, er det kanskje en slags komfortabel trøst at det neste store krakket trolig utløses av noe så trivielt som kvartalstall, inflasjon eller rentehevinger. I så måte er det ikke den geopolitiske risikoen i seg selv som er problemet, men kanskje heller hvordan sentralbankene svarer på den.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
