Kinesisk gjenåpning: Store muligheter, mange spørsmål

I en spektakulær helomvending på koronastrategien, har Kina nå opphevet de fleste restriksjoner. Folk strømmer atter ut på gatene, og grensene er åpnet. Det er hard kamp om restaurantplassene, men enda hardere kamp om sykehussengene. Smitten stiger voldsomt, og sykehusene er overfylte. Folk blir ikke bare syke. 

 

Dødstallene er skremmende. Ikke de offisielle, de er moderate, men flere eksperter som uttaler seg til BBC anslår at dødstallene kan bli mellom 1-2 millioner gjennom de neste månedene. De snakker om en humanitær katastrofe. I en morbid kontekst har begravelsesbyråene, hvorav noen er børsnotert, profitable dager. Det reises en rekke kritiske spørsmål om regjeringens gjenåpningsstrategi, som virker både ugjennomtenkt og risikabel. Gikk det ikke bare altfor fort?

 

På finansmarkedene derimot, er det glade dager. Den kinesiske forbruker, som har vært innesperret og ute av stand til å bruke penger i lang tid, har nå stor kjøpelyst. Den amerikanske storbanken J.P. Morgan anslår at oppsparingen i husholdningene er på omtrent 830 milliarder dollar, eller hele 4,7 prosent av Kinas nominelle BNP. Dette vil i første omgang tilgodese selskaper som betjener forbrukermarkedet i Kina, og det sees allerede tydelig. Det har vært markante kursstigninger i år for store selskaper som teknologiselskapene Alibaba (+ 30 prosent) og Tencent (+ 9 prosent). Morgans Stanleys ledende aksjestrateg for Kina, Laura Wang, er spesielt optimistisk for de store internettselskapene: - Det er gjenåpning, og det vil være stor innenlandsk etterspørsel. – Samtidig bedres rammevilkårene, eksempelvis ved at Tencent fikk godkjent tre nye spill. Wang tror Hang Seng-indexen vil nå 24 500 i 2023 (ligger nå omkring 21 740). Det vil bety en vekst på nesten 13 prosent.

 

Gjenåpningen i Kina blir 2023s viktigste økonomiske hendelse, skriver The Economist. Med utsikten til sterk økonomisk vekst, kan landet bli vekstlokomotivet i en verdensøkonomi i sneglefart. Gjenåpningen vil påvirke store deler av den globale økonomien. Reiselysten er stor og vil markant påvirke økonomien i Thailand, Hong Kong og mange andre destinasjoner. Kina, som står for 20 prosent av verdens oljeforbruk og som allerede importerer 50 prosent av verdens kobber, nikkel og sink og 60 prosent av jernmalmforbruket, forventes å øke importen kraftig nå som landets 450 000 fabrikker settes i høygir. Det vil påvirke råvareprisene, og mange investorer øyner derfor store muligheter i gruve- og energiselskaper.

 

Men hva vil dette bety for inflasjonen i resten av verden? Og vil et slikt økt press på inflasjonen føre til at sentralbanksjefene må heve renten ytterligere? Siden starten av desember er prisen på et fat Brent-olje steget med å tte dollar til 85 dollar, og Goldman Sachs tror prisen vil stige til 100 dollar. Det gjør såvel oppvarming som transport og produksjon dyrere. Høyere priser på metaller vil også være inflasjonsdrivende, som vi merket etter den russiske invasjonen i Ukraina. 

 

Når en nasjon med nesten 1,5 milliarder mennesker – eller 18,5 prosent av verdens befolkning – våkner fra covid-dvalen, gjelder det å være våken. Det blir helt sikkert spennende investeringsmuligheter. Mange aksjer har en attraktiv verdsettelse, og for mange bransjer kan vekstutsiktene være lyse. Ønsker du å unngå direkte investeringer i Kina, men likevel ta del i det forventede oppsvinget, kan du vurdere europeiske produsenter av luksusvarer og råvareprodusenter. Det forventes også økt etterspørsel innen reiseliv, transport, elektronikk og en rekke andre bransjer. Det blir eksempelvis behov for store investeringer i helsesektoren, i såvel medisin, medisinalutstyr som apparater og teknologi.

 

Ser man på historisk aksjeavkastning, har Kina ligget langt etter USA i årtier. Nå er historisk avkastning ikke en indikasjon på fremtidig avkastning, men investorer bør legge til en risikopremie for investeringer i vekstøkonomiene. Den politiske risiko i Kina er høy. Det så vi under pandemien da regjeringen i Beijing stakk store kjepper i hjulene på de kinesiske teknologiselskapene. Rammevilkårene er alltid skiftende. Det siste nå er at staten kjøper seg inn med en liten eierandel i teknologiselskapene Tencent og Alibaba men får relativt stor beslutningsmakt gjennom såkalte «golden shares». Ingen vet helt hva dette kommer til å bety, men det er åpenbart en form for statlig vetorett på visse strategiske beslutninger. Og hva gjør utenlandske selskaper i Kina med de kinesiske dataforordninger, som er i direkte kontrast med lovgivning i USA og Europa? Risikoen for en militær konflikt med Taiwan er nok liten, men kan ikke neglisjeres. Og hva skjer i forholdet mellom USA og Kina? Vil det fortsatt være iskaldt? 

 

Som sagt er spørsmålene mange og usikkerheten betydelig når det gjelder Kina. Det skal du som investor ta med i betraktningen når du undersøker de helt åpenbart gode investeringsmulighetene som finnes i kjølvannet av gjenåpningen.