Er forsvar det beste angrep i markedet nå?

24.100 milliarder kroner. Så mye penger brukte verden på forsvar i 2022. Det er ny rekord. I Europa steg utgiftene til forsvar med hele 13 prosent. Dette bekrefter Stockholms internasjonale fredsforskningsinstitutt, Sipri, i sin siste rapport om forsvarsutgifter i verden. Våpenprodusentene arbeider døgnet rundt for å tilfredsstille den sterke etterspørselen. 

 

På Thales-fabrikken i Belfast, som Danmarks Radio har besøkt, satser administrerende direktør Philip McBride på å doble produksjonen i 2023. Fabrikken produserer blant annet laserstyrte missiler som brukes i ustrakt grad av det ukrainske forsvaret i krigen mot Russland. Missilene brukes til å skyte ned fly og helikoptre. Missilene står også høyt i kurs i Midtøsten og Sydøst-Asia. I tillegg produserer Thales-fabrikken panservernraketten NLAW, som i begynnelsen av krigen var med på å stanse russiske panservogner på rask fremmarsj mot Kiev. – Den store etterspørselen vil vedvare i mange år, ettersom europeiske myndigheter har forstått at det gjelder å være godt forberedt, sier McBride.

 

McBride har rett. I Norge har regjeringen nettopp fremlagt en plan hvor det skal investeres to prosent av BNP innen 2026. Danmark har samme mål innen 2030. I Sverige og Finland økes forsvarsbudsjettene markant. I Storbritannia økes forsvarsbudsjettene med 16,5 milliarder pund over fire år. En stor del av budsjettene skal brukes på våpen, ammunisjon samt fly- og kjøretøy. I mange land er våpenlagrene magre etter betydelige donasjoner til Ukraina. Det er derfor behov for både etterfylling og nyinvesteringer for å sikre nasjonenes egne forsvarsevner. 

 

Det er generelt høy aktivitet i den europeiske forsvarsindustrien, ikke minst på grunn av invasjonen av Ukraina. Svenske Saab, som produserer jagerfly, ubåter og forskjellig slags våpen, la nylig frem tall for første kvartal som viser en fordobling av nye ordrer og en omsetningsøkning på 25 prosent. Aksjen er nesten tredoblet siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. Thales rapporterte om 31 prosent økning i ordreinngangen i forsvarsdivisjonen. Aksjen har steget 63 prosent siden invasjonen. Kongsberg Defense & Aerospace kunne vise til 43 prosent vekst i driftsinntektene i første kvartal og fortsatt god ordreinngang, spesielt på missil- og luftvernsiden. Kongsberg-aksjen har steget omkring 62 prosent siden invasjonen. Forsvarsdivisjonen utgjør i underkant av 40 prosent av omsetningen. Ordrebeholdningen i divisjonen var på 44 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Ser vi på utviklingen så langt i år har disse tre aksjene også steget pent: Saab  med 43 prosent, Thales med 21 prosent og Kongsberg med 14 prosent.

 

Mange av de store amerikanske forsvarsaksjene har også hatt gode tider i kjølvannet av den russiske invasjonen. Forholdet mellom USA og Kina, som kanskje aldri har vært mer anspent, har bidratt i enda større grad. Det er derfor vilje i Washington til å øke forsvarsbudsjettene. USA har allerede verdens desidert største forsvarsbudsjett, omkring tre ganger så høyt som Kinas og 12 ganger så høyt som Russlands. 

 

Nå er det imidlertid seriøs uro hos investorene. USAs gjeld når snart – kanskje allerede i juni – det berømte gjeldstaket. Gjelden stiger og stiger i USA fordi myndighetene bruker mer penger enn de inndriver i skatter og avgifter. Når gjeldstaket nås, kan regjeringen forbys å oppta lån som er nødvendig for å finansiere daglig drift. Det er stor avstand mellom Biden-administrasjonen og republikanerne når det gjelder en avtale om å heve gjeldstaket. Så stor er avstanden, at mange observatører og investorer anser det som stadig mer sannsynlig at en avtale ikke nås innen finansministeren stanger hodet i gjeldstaket. Det kan få uante følger for den amerikanske økonomien, og dermed også forsvarsaksjene – og verdensøkonomien.

 

Nervøsiteten fremkommer tydelig når vi ser på utviklingen i de store amerikanske forsvarsaksjene i 2023: Northrop Grumman (-19 prosent), Lockheed Martin (-7 prosent), General Dynamics (-16 prosent), RTX (-5 prosent), Leidon (-24 prosent) og Boeing (+3 prosent). Investorene sitter ytterst på stolen og følger med spenning de politiske diskusjonene i Washington.

 

Industrien sliter fortsatt med store forstyrrelser i verdikjedene, fra embargoer, mangel på mikrochips, deler og komponenter til mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er utfordrende å skalere opp produksjonen for å tilfredsstille etterspørselen. Når du legger til politisk og finansiell risiko, krydret med renteøkninger og inflasjon, gir forsvarsaksjer, særlig amerikanske, langt fra noen trygg havn å sette pengene i. Blir gjeldstaket ikke hevet i tide, vil det naturligvis også ramme europeiske aksjer.

 

På kort som på lang sikt har verden behov for flere våpen og større investeringer i militær infrastruktur. Som alltid bør din tidshorisont være avgjørende for hvilke aksjer du investerer i. Akkurat nå er det ikke sikkert at forsvar er det beste angrep.