Mye av optimismen er tilbake i verdensmarkedet. Men før du jubler bør du huske at dess større optimisme, dess større rom for skuffelse.

Mange har kanskje tatt seg en ekstra lang helg i forbindelse med Kristi himmelfartsdag. Kanskje har man til og med tatt seg et etterlengtet besøk på restaurant, en utepils i sola eller en handletur i byen. Sakte men sikkert er samfunnet blitt mer og mer slik vi kjenner det, og det er lett å la seg rive med av optimismen. Når verden åpner må vel børsene også tilbake til toppnivåer? Eller er det egentlig så enkelt?

Ekspertene er splittet i synet på om børsene vil hente seg tilbake ved en såkalt V-formasjon eller W-formasjon. 

V-formasjonen innebærer at børsene setter stø kurs mot nye høyder etter å ha truffet bunnen (i slutten av mars). Lenge så det ut til å følge et slikt mønster. Fra slutten mars til slutten av april steg den amerikanske hovedindeksen med over 30 prosent og hentet med det tilbake godt over halvparten av fallet fra måneden før. Siden har utviklingen imidlertid vært forholdsvis flat. Argumentet for en slik utvikling er at koronasituasjonen er midlertidtid og at selskapenes inntjening på lang sikt ikke blir nevneverdig preget av dagens unntakstilstand. Får vi en vaksine, som kan stanse Covid-19 for godt, er det rimelig å forvente en slik utvikling.

Stadig flere taler derimot nå for en W-formasjon. Når usikkerheten rundt pandemien var som størst falt børsene raskt og dramatisk. Resultatet ble drastiske tiltak fra verdens sentralbanker som kunne bidra til å skape optimisme. Børsene fremsto plutselige billigere og investorer var utsultede på positive nyheter som kunne bidra til å trekke børsene tilbake.

Enhver positiv nyhet fikk dermed uproporsjonal høy verdi. Slik er det fortsatt. Denne uken har for eksempel nyheter om en angivelig progresjon i utviklingen av Covid-19-vaksiner bidratt til å løfte børsene. Spørsmålet nå er om aksjene igjen er i ferd med å igjen fremstå litt for dyre, at positive nyheter er den nye normalen og at negative nyheter nå får større utslag. 

Kina valgte denne uken å ikke sette noen mål for økonomisk vekst for første gang på 30 år, noe som resulterte i fall på over fem prosent i oljeprisen, fall på flere av verdens børser og betydelig svekkelse i kronekursen.

Et annet argument for at vi kan få nye bunnpunkter på børsene er at vi ennå ikke har sett omfanget av de negative effektene Covid-19 totalt sett vil få for realøkonomien. Etter hvert som verden gjenåpner, vil selskaper bli tvunget til å tenke fremover. For å få hjulene i gang og sikre en bærekraftig økonomi, vil mange selskaper ha fokus på å operere mer lean, og deler av arbeidsstyrken som i dag er midlertidig permitterte vil sannsynligvis bli sagt opp. Nå r den første bølgen av oppsigelser treffer avisenes overskrifter vil det kunne utløse en kjedereaksjon hvor flere selskaper tenker i samme baner. Covid-19 blir katalysatoren som gjør det akseptabelt for selskaper å revurdere sine operasjonelle aktiviteter.

Dersom store deler av arbeidsstyrken som i dag er permitterte faktisk blir oppsagt vil sentimentet og kjøpekraften i befolkningen bli betydelig svekket. Det vil i tilfelle trekke realøkonomien ned. Dette vil gå ut over både dagligvare- og retailbransjen. Covid-19 har sannsynligvis også bidratt til å dempe investeringslysten i mange selskaper noe som vil gå ut over leverandørindustrien og konsulentbransjen.

Jeg får sitere Warren Buffet: «Vær engstelig når andre er grådige og grådig når andre er engstelige». Akkurat nå er grådigheten ganske stor, kanskje er det nettopp derfor gullprisen står i over 1700 dollar per unse.