Når stopper Nasdaq-nedturen?

 

Store og mektige teknologiselskaper på Nasdaq-børsen i USA har gitt investorer solid avkastning i flere år. Stemningen omkring de store vekstselskapene har vært euforisk. Med et rentenivå nær null og masse likviditet i markedet, steg Nasdaq Composite indeksen med 73 prosent i 2021. Over tre år steg indeksen 131 prosent. Populære enkeltaksjer steg betydelig mer. Det handlet om å være med på reisen.

 

Det er derfor ikke uventet at det kom en reaksjon. Selv om de fleste selskapene leverte solide resultater, så var verdiene blåst opp og prissettingen svært høy på de mest populære aksjene.

 

Reaksjonen kom. Toppen hittil for Nasdaq Composite kom i midten av november da 16.000-grensen ble passert. Så startet fallet, og i dag står indeksen i 12.144. Det er et fall på 24 prosent. Siden nyttår har indeksen falt 22 prosent. Ser vi på noen av de store teknologiselskapene i april i år, så falt Netflix 49 prosent, Amazon nesten 24 prosent, Alphabet (som eier Google) 18 prosent, og Meta (som eier Facebook) og Apple nesten 10 prosent. Av de store kanonene var det kun Microsoft som gikk opp, med imponerende 10 prosent. Nasdaq Composite-indeksen falt 13 prosent. 

 

Utviklingen i markedsrentene er nok den viktigste enkeltstående årsak til børsfallene I denne uken satte USAs sentralbank, the Federal Reserve, «FED», renten opp med 0,5 prosentpoeng, helt i tråd med forventningene. Sentralbanken signalerte samtidig at renten vil fortsette å stige, trolig i samme takt, i kommende måneder. Årsaken er det voldsomme gapet som eksisterer mellom den nåværende inflasjonen i USA på 7-8 prosent og FEDs målsetning om 2 prosent. Sentralbanken bruker rentevåpenet til å få ned inflasjonen. Analytikere spriker i forventningene til styringsrenten. Noen tror at renten vil havne på 3-3,5 prosent innen midten av 2023, mens andre tror den skal opp i 4-5 prosent. Når dette er så viktig, skyldes det ifølge administrerende direktør i Maj Invest, Jeppe Christiansen, at 1-2 prosents rentestigning har en engangspåvirkning på aksjemarkedet med 10-15 prosent. 

 

Det er slett ikke bare teknologiaksjene som faller. Utover renten er alle aksjemarkeder nå negativt påvirket av leveringsproblematikken i verdikjedene. Spesielt mangel på mikrochips rammer mange selskaper. Krigen i Ukraina har medført at metallprisene har skutt i været, og det rammer mange, og ikke bare teknologiselskapene. Sanksjonene medfører også mangel på disse metaller, det være seg nikkel, aluminium, stål eller palladium. Det betyr både lavere produksjon, lengere ventetid for kundene og lavere fortjenestemarginer. I tillegg er arbeidsmarkedet rekordstramt, hvilket medfører sterk stigning i lønnskostnader og problemer i produksjon og distribusjon.

 

Inflasjonen, som ligger rundt 7-8 prosent i USA, uthuler kjø pekraften. Økte mat- og bensinpriser, og sakte, men sikkert høyere rentekostnader, er med på å dempe etterspørselssiden for mange teknologiprodukter og -tjenester. Derfor er både tilbuds- og etterspørselssiden presset samtidig med at kostnadene stiger. For første gang siden 2015 leverte Amazon et kvartalsregnskap med røde tall. Selskapet tapte 3,8 milliarder dollar i første kvartal 2022 mot et overskudd på 8,1 milliarder dollar i samme periode i 2021. Riktignok foretok selskapet en ekstraordinær nedskrivning på eierandelen i elbilselskapet Rivian, men også den ordinære driften ble negativt påvirket av de vanskelige markedsforholdene. Amazons finansdirektør sa at fremtidige tap ikke kunne utelukkes. 

 

Mange selskaper blomstret opp under pandemien, ikke minst Amazon, som opplevde en kraftig stigning i netthandelen. Men nå, som vaksinene virker og nedstengningen stort sett er over, går mange forbrukere tilbake til detaljhandelen. Et annet selskap som har «hangover» etter pandemien, er Netflix. Selskapet mistet ikke mindre enn 200.000 kunder i årets første tre måneder og forventer å miste ytterligere to millioner kunder det neste kvartalet. Aksjen har styrtet 66 prosent siden nyttår. Panikken har satt inn, prisene på abonnementene er hevet og selskapet utelukker ikke lenger reklameinnslag på plattformen. Samtidig spisser konkurrenter som Disney, Warner Bros Discovery og Paramount knivene og går på jakt etter kundene til Netflix.

 

La nå ikke disse eksemplene og kursfallene på Nasdaq-børsen skremme deg. Mange av de store teknologiselskapene som Apple, Microsoft, Alphabet, Meta med flere er solide selskaper som kan gi god avkastning i mange år. Men det er grunn til å studere selskapene grundig og vurdere om de aktuelle utfordringene er av forbigående eller varig karakter. Skjer det endringer i operasjonelle rammevilkår? Hvor lenge forventes problemene i verdikjedene å vedvare? Er forretningsmodellen under press? Hvordan utvikler konkurransesituasjonen seg? Hvor sårbart er selskapet for rentestigninger? Hvordan rammer sanksjoner og høye priser på innsatsfaktorer? Hvor lojale er kundene? Og hvordan er deres kjøpekraft? Hvordan leverer selskapet i forhold til forventningene? Hvor robust er balansen? Er verdsettelsen rimelig?

 

Har du løftet hode etter disse kontrollspørsmålene, kan dette være et godt tidspunkt for å handle. Klinten skal skilles fra hveten. Turbulensen på børsene og uroen i verdensmarkedet påkaller imidlertid en større grundighet enn hva mange investorer la for dagen da alt gikk opp og trærne syntes å vokse inn i Nasdaq-himmelen.