Stål står sentralt i omstridt oppkjøpsprosess, men selve metallet forblir et vrient investeringsobjekt.
For mange kan nok stål oppleves som noe traust og kjedelig, men i det siste er det blitt en snakkis i den amerikanske presidentvalgkampen. Japanske Nippon Steel har lagt inn bud på tradisjonstunge U.S. Steel fra «stålbyen» Pittsburgh i Pennsylvania, et av de største symbolene på amerikansk industrihistorie. Nå er det mange som stålsetter seg for den endelige avgjørelsen, som trolig vil komme i god tid før valget i november.
Selv om det finnes flere gode argumenter for at en avtale kan styrke selskapets konkurransekraft overfor billigere kinesiske produsenter, ser det ut til å være tverrpolitisk enighet om å stoppe oppkjøpet – i stor grad grunnet press fra de lokale fagforeningene om å beholde eierskapet på amerikanske hender.
Uansett utfall: stål er og blir relevant, men det er ikke helt rett frem for en investor å tjene penger på det av den grunn.
Fordums storhet
Stål har lenge vært et av våre viktigste materialer, som en sentral komponent i bygninger, biler og en rekke andre produkter. For eksempel vil det bli brukt 9,5 millioner tonn med stål i oppbyggingen av Indonesias omstridte nye hovedstad, Nusantara, anslår landets egen stålforening IISIA.
Metallet er kjent for sin styrke, og det er ikke uten grunn at både Josef Stalin og Supermann ble kalt «Stålmannen». Popkulturelle referanser gir en indikasjon på stålets sentrale posisjon opp gjennom årene: i filmklassikeren «Gudfaren 2» fra 1974 proklamerer gangsteren Hyman Roth om sin lyssky virksomhet at «We’re bigger than U.S. Steel», som det ultimate beviset på suksess. Og da jappetiden kulminerte med Gordon Gekko i filmen «Wall Street» fra 1987, var fiktive Anacott Steel et yndet oppkjøpsobjekt.
U.S. Steel var med i S&P 500-indeksen fra 1957 til 2014, men forsvant ut grunnet svekket relevans og markedsverdi. Og allerede i 1991, etter 90 år som fast inventar, ble selskapet dyttet ut av Dow Jones-indeksen til fordel for Disney. Utskiftningen var et tydelig symbol på den amerikanske økonomiens overgang fra fysisk produksjon til informasjon og tjenester. De fleste som har fulgt utviklingen i aksjemarkedene de siste årene har fått med seg at det er de store teknologiselskapene som har drevet oppgangen.
Investeringsparadoks
På overflaten skulle man tro at utsiktene for stål så ganske lyse ut. For eksempel satte den amerikanske kongressen i 2021 av 1,2 billioner dollar til infrastrukturinvesteringer, hvilket innebærer behov for betydelige mengder stål i flere år fremover. Også i andre vestlige land er det omfattende etterslep på veier, broer og bygninger. Og slik andre råvarer har merket bortfallet av russisk produksjon, burde også stålprisene kunne holdes oppe av svekket tilbud i markedet.
I en tid med økt miljøfokus er det verdt å merke seg at stål er fullstendig resirkulerbart, har stor holdbarhet, og krever relativt lave mengder energi å produsere sammenlignet med andre materialer. Stålindustrien har dessuten gjort store fremskritt i å begrense miljøforurensning de siste tiårene.
Likevel innebærer investeringer i stål et paradoks: selv om det er et essensielt industrimetall for store deler av verden, så har gjerne stålselskapenes aksjer vært høyst variable investeringer over tid – blant annet grunnet råvarers sykliske natur og de høye faste kostnadene som kreves for selve stålproduksjonen.
Kina-dominans
Nordens største stålselskap med stolte tradisjoner, svenske SSAB, er inne i en fallende trend for både kursmål og aksjekurs – mye grunnet overkapasitet og eksport fra Kina. Hittil i år er aksjen ned 40 prosent.
Nettopp Kina er verdens desidert største produsent av råstål. I 2023 produserte landet drøyt en milliard tonn, ifølge World Steel Association, mer enn syv ganger så mye som India på andreplass. De kinesiske selskapene China Baowu Group og Ansteel Group er henholdsvis verdens største og tredje største, med ArcelorMittal på andreplass. Nevnte Nippon Steel er nummer fire. Man må helt ned til 16. plass for å finne første amerikaner, Nucor Corporation.
Når det gjelder U.S. Steel, så fikk aksjen seg et kraftig oppsving på slutten av fjoråret da det japanske budet ble kjent. Siden har kursen falt rundt 30 prosent i takt med den økende usikkerheten rundt godkjennelsen. En inngang her vil med andre ord være høyst spekulativ frem til situasjonen avklares.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
