Under pandemien har valutamarkedene vært relativt rolige bortsett fra en del ekstreme utslag i starten. Deutsche Banks indeks, som måler bevegelsene på valutamarkedene (CVIX), har vist lav volatilitet siden 2019. Det er noen tegn på at den tiden er forbi.
I Tyrkia har president Recep Tayyip Erdoğan sparket tre sentralbankdirektører på to år. Samtidig har han tilsynelatende sendt landet ut i en alvorlig valutakrise. På tre måneder har den tyrkiske lire falt med 14 prosent mot den amerikanske dollaren. Investorene, som fikk fornyet tillit da sentralbanksjef Naci Agbal foretok nødvendige justeringer av pengepolitikken i mars i år, reagerte med vantro da presidenten sparket ham like etterpå. Aksjemarkedet falt ti prosent mens valutaen tapte 15 prosent. Investorene fant utgangsdøra.
Tyrkisk dilemma
President Erdoğan, som er svoren motstander av et høyt rentenivå, befinner seg nå i et dilemma. Skal han heve renten for å støtte valutaen, eller skal han holde rentenivået kunstig lavt for å bidra til å stimulere næringsaktivitet og den økonomiske veksten i landet?
Tyrkia hadde sin forrige valutakrise i 2018 og kan styre mot en ny nå. For to uker siden kom presidenten med trusler om å utvise 10 vestlige diplomater. Dette. sammen med hans innkjøp av raketter fra Russland, skaper alt annet enn tillit blant investorene. Det hjalp nok litt at han trakk truslene om utvisning tilbake, men tilliten er like fullt på et lavmål.
Inflasjon over 20 prosent
Inflasjonen ligger offisielt omkring 20 prosent, men er nok reelt høyere. Når liren faller, stiger importprisene. Det gir nytt inflasjonspress. Landet har stort importbehov av blant annet olje og gass. Med høye råvarepriser, som skal betales i dollar, forsterkes presset på valutareserven. Og valutareserven skal allerede være i det røde feltet. Verdien av den tyrkiske lire er omkring 40 prosent lavere enn før pandemien.
Svekkelsen av liren betyr naturligvis at det blir lettere for tyrkiske eksportører å selge sine varer til utlandet. Dette kan bidra til å stimulere en allerede god vekst i økonomien og redusere underskuddet på betalingsbalansen. Men realitetene er allikevel barske. Renten er holdt kunstig lavt og ligger nesten fire prosentpoeng under inflasjonen. Inflasjonen uthuler lønningene, og mange tyrkere er på rask vei fra middelklassen til fattigdom. Bedriftene får stadig større problemer med å betjene gjelden i utenlandsk valuta.
Rammer norsk eksport
Norske eksportører følger utviklingen nøye. Liren har falt med nesten 17 prosent mot den norske kronen på tre måneder. Det gjør norske importvarer markant dyrere. Samhandelen mellom Norge og Tyrkia økte fra 16 milliarder kroner i 2019 til 21,4 milliarder kroner i 2020. Eksporten økte med gode 42 prosent i 2020 – til 13 milliarder kroner. Det er primært gass (LNG), sjømat, plastråstoff, maskiner og metaller Norge eksporterer til Tyrkia.
En ny valutakrise i et stort land som Tyrkia kan gi ringvirkninger. Stabiliteten i valutamarkedet vi har sett under pandemien, en periode med lav inflasjon og lave renter, kan være historie. Når det er ro på valutamarkedene, reduserer eksportørene ofte sikringer av valutarisiko. Det kan snart være på tide å revidere denne strategien.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
