Oljeprisen bykset i første kvartal, og det er lite som tyder på at den skal ned igjen med det første.

I løpet av årets tre første måneder har oljeprisen steget med over 30 prosent - til nær 64 dollar fatet for nordsjøolje på fredag. For å finne en kraftigere oljeprisoppgang gjennom ett kvartal, må vi helt tilbake til andre kvartal i 2009. Den gang steg oljeprisen over 40 prosent. Det skal imidlertid nevnes at årets oppgang kommer etter et fall på over 38 prosent i det foregående kvartalet, hvilket markerte seg som det nest største fallet på ti år.

Så hvor skal oljeprisen nå? Hittil har OPEC-kutt og amerikanske sanksjoner mot Venezuela og Iran overskygget frykt for avtagende global vekst og lavere oljeetterspørsel. Samtidig har handelskrigen mellom USA og Kina bidratt til å legge en viss demper på prisen.

Fremover blir noen av de mest avgjørende faktorene hvorvidt OPEC opprettholder produksjonskuttene, og om USA forlenger fritaket fra Iran-sanksjonene som noen av Irans største handelspartnere har fått innvilget. Det har vært usikkerhet rundt hvorvidt grepene vil ha noen innvirkning på oljeeksporten fra Iran, men nå viser tall et produksjonsfall på 1 million fat siden de ble innført. Det er med andre ord tilbudssiden, og ikke etterspørselssiden, som virker å være i fokus for oljeprisen for øyeblikket. Med opprettholdt kutt fra OPEC, forlengede og antageligvis økte sanksjoner mot Iran, kan det virke som prisen fortsatt vil få støtte fremover.

Med høyere prising på børsene, ser flere aktører tegn til at toppen er nådd og leter etter argumenter for å selge seg ut av markedene. Sjefstrateg i Sparebank 1 Markets, Peter Hermanrud, viser blant annet til pris/bok for Oslo Børs på over 2 og anbefaler å selge seg ned i aksjer. Det gjorde han derimot også i desember i fjor, og siden den gang har Oslo Børs steget 9 prosent.

I tillegg til høy prising, har den inverterte rentekurven - som betyr at de lange rentene er lavere enn de korte – fått mye oppmerksomhet den siste uken. Studier foretatt av den amerikanske sentralbanken viser at en invertert rentekurve har vært en god indikator på at USA er på vei inn i resesjon, og at denne har vært korrekt i ni av ni tilfeller siden 1955.

Aksjemarkedene og flere sentrale råvarer stod imidlertid imot mot slutten av uken, noe som bidro til at flere eksperter mildnet i synet på rentekurven. Ekspertene påpekte da at det har vært resesjon i USA når rentekurven er invertert, men at det er mange ganger det ikke har vært resesjon når den har vært invertert, altså at det i seg selv ikke er noen garanti for svekket økonomi.

Torsdag fortsatte oljeprisen og flere sentrale indekser oppgangen, etter at lavere antall førstegangsregistrerte arbeidssøkere i USA, Jobless claims, ø kte mindre enn ventet, og overskygget det faktum at revidert BNP-vekst i USA i fjerde kvartal var noe lavere enn forutsatt. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, majoritetene av CMC Markets virker å være delt i sine syn. Ved inngangen til helgen var det forholdsvis jevnt fordelt mellom de som var posisjonert for oppgang og de som var posisjonert for nedgang i oljeprisen.