Handelskrigen mellom USA og Kina dominerer både nyhetsbildet og aksjemarkeder i hele verden. Også etter at det lørdag ble klart at USAs varslede opptrapping utsettes. Er hele handelskrigsretorikken bare et spill fra Donald Trump? 

I helgen er lederne av G20-landene samlet i Osaka i Japan. Et av høydepunktene for markedet var det varslede møtet mellom president Donald Trump og den kinesiske presidenten Xi Jinping. Lørdag ble det klart at Trump ikke vil innføre ytterligere økning i tollsatsene på kinesiske varer slik han har truet med. Nå har begge de to lederne avtalt forhandlinger og har tro på en handelsavtale, også ifølge kinesiske medier.

Mange spør seg imidlertid om handelskrigen kan være et kalkulert spill fra Donald Trump for å styre aksjemarkedene frem mot neste års presidentvalg.

Det ville i så fall ikke være første gang Donald Trump påvirket markedet ved hjelp av det som kan virke som politisk markedsmanipulasjon. Sommeren 2018 engasjerte Donald Trump seg mye i oljeprisen og uttalte seg flere ganger på twitter om at den var blitt for høy. Mange stusset derfor over at han varslet nye sanksjoner mot Iran, noe som kom til å redusere oljetilbudet i verden og presse prisene ytterligere oppover. I retrospekt kan det se ut som dette var en bevisst strategi for å «lure» Saidi-Arabia til å øke sin oljeproduksjon, hvilket de besluttet å gjøre i juni 2018. Når sanksjonene mot Iran tredde i kraft viste de seg å være med unntak av åtte store oljeimportører og tilførelsen fra Iran ble derfor ikke på langt nær så avkortet som forventet. Dette førte til et markant oljeprisfall på 40 prosent i siste kvartal av 2018, slik Trump ønsket seg.

Handelskrigen uroet også det amerikanske markedet betraktelig i slutten av 2018. Da sørget den opptrappende konflikten for et børsras på 20 prosent i fjerde kvartal. Da Donald Trump på nyåret derimot annonserte våpenhvile mellom de to landene fikk børsen seg en solid opptur på 10 prosent i januar alene. Dette demonstrerer makten i Donald Trumps uttalelser.

Når vi nå er inne i en ny periode med usikkerhet rundt handelskonflikten er det fristende å spekulere i om Trump atter en gang godtar en svingende børs i dag mot markant børsoppgang på et mer egnet tidspunkt.

Handelskrigen bidrar til å skape en geopolitisk spenning og usikkerhet som riktignok bidrar til et mer rufsete aksjemarked, men samtidig gjør sentralbankene mer varsomme med å sette opp renten. Faktisk har både den europeiske og den amerikanske sentralbanksjefen nylig uttalt at man med dagens situasjon heller kan vente seg et rentekutt enn en ny renteheving.

Slik vil de stimulere økonomien og gardere seg mot en eventuell resesjon, selv om handelskrigen opprettholdes. Det gir Donald Trump et utmerket utgangspunkt til å varsle en løsning på handelskonflikten i begynnelsen av 2020 og dermed utløse jubel på børsene. Det kommer godt med som statistikk inn mot presidentvalget samme år. Ulempen er at dersom Trump vinner, har vi potensielt en situasjon hvor rentene er lave, bedriftsskattene allerede er satt ned, handelskrigen er løst og utenlandsgjelden er høyere enn noen gang. Samtidig er vi sent i syklusen på den lengste oppgangsperioden verden har sett. Hva har vi da å ruste oss med i møte med en resesjon?