Den hersens inflasjonen

 

Noe av det mest sentrale i økonomisk teori er at penger er et knapphetsgode. Det er sentralt for prisdannelsen, ikke bare på varer og tjenester, men også på penger. Når lommeboken er tom, kan vi enten låne til forbruk eller la bankkortet ligge i skuffen. 

 

Nå lever vi i en tid hvor både inflasjonen og stigende renter legger større og større beslag på vår disponible inntekt. For mange blir det riktignok kompensert noe i form av lønnsøkninger, men faktum er at reallønnen for de aller fleste reduseres. Dette gjelder globalt. Vi har færre penger til forbruk.

 

Inflasjonen i USA var 8,3 prosent i april, en svak reduksjon fra 8,5 prosent i mars. Kanskje ser vi nå tegn på at inflasjonen har nådd toppen? Når vi måler inflasjon, er det vanlig å sammenligne med samme periode året før. Til utregningen brukes prisutviklingen over en 12-måneders periode, som sammenlignes med en tilsvarende 12-måneders periode året før. Det er derfor ikke et øyeblikksbilde. Dette er ikke uvesentlig. Det betyr at 11/12 av inflasjonsberegningen allerede er gjort når tall for ny måned foreligger. 

 

Ser vi på utviklingen måned for måned, kommer et helt annet bilde til syne. Mens inflasjonen i mars var omkring 16 prosent - blant annet grunnet at sammenligningsgrunnlaget, inflasjonen i mars 2021, var veldig lavt - så falt den til kun 4,1 prosent i april. Dette lave nivået var influert av en nedgang i drivstoffprisene, som atter er på vei opp. Så vi kan ikke forvente tilsvarende lavt tall for mai. Men som investorer skal vi ikke blendes av tall som grunnet aritmetikken forandres lite fra måned til måned. Og som i tillegg påvirkes av sterkt varierende sammenligningstall.

 

Det hersker ikke tvil om at inflasjonen har vært høy så langt i år, og det merkes. Nå er det dyrere å fylle opp handlevogna, dyrere å tanke opp bilen og dyrere å varme opp huset. I tillegg stiger renten markant i mange land, ikke minst i USA. Boligrenten er gått opp fra rett under 3 prosent til over 5 prosent på kun ett år, hvilket gjør det omkring 30 prosent dyrere å finansiere en ny bolig. Når inflasjonen og rentekostnadene spiser så mye av lønna, endres forbruksmønsteret. Det blir mindre penger til fornøyelser og luksus.

 

Strømmetjenesten Netflix er et av ofrene for forbrukernes omprioriteringer. Selskapet mistet 200 000 kunder i første kvartal og forventer videre kundeflukt. Aksjen er ned 68 prosent siden nyttår.Snapchat sjokkerte markedet nylig med svake tall og forventninger, og aksjen falt 40 prosent etter at nyheten kom ut. Den trakk øvrige sosiale medier-aksjer med seg ned. Apple forventer flatt salg av iPhone i 2022, og aksjen har falt 21 prosent siden nyttår. Meta (Facebook) og Alphabet (Google) er også kraftig påvirket av reduserte annonseinntekter, med fallende aksjekurser som resultat. Selskapene strammer inn og innfører ansettelsesstopp eller kraftig modererte ansettelsesplaner.

 

Walmart er et annet selskap som fikk merke effekten av høy inflasjon. Dels i form av høyere kostnader på matvarer og energi og dels fordi kundene nå erstatter merkevarer med lavprisprodukter. Bunnlinjen skuffet, og aksjen falt 11 prosent etter at resultatene for første kvartal ble presentert. Her hjemme hører vi også at matvarekjedene ser et skifte over på lavprisprodukter. Godt nytt for noen, utfordrende for merkevarene. En spennende aksje kan være gjør-det-selv kjeden Home Depot, som nylig leverte et sterkt kvartalsresultat og som drar nytte av at amerikanerne i stigende grad fikser sin bolig selv.

 

Det er krevende å manøvrere i aksjemarkedet i perioder med høy inflasjon. Det er en god idé å studere hvilke bransjer som er utsatt og hvilke som kan dra nytte av situasjonen. En god strategi kan være å fokusere på solide utbytteaksjer. Selskaper som betaler utbytte er som regel meget oppsatt på å fastholde utbytteprosenten, ellers blir de straffet av markedet. Som aksjonær får du avkastning dels på kursutviklingen og dels på utbyttet. Oppsparingsform og skatteregler bør vurderes. I år har aksjekursene få tt smekk, men ifølge Standard & Poor’s, så steg utbyttebetalingene fra amerikanske selskaper med 9,5 prosent i årets første kvartal. Ifølge Mark Hulbert i MarketWatch har utbytte per aksje slått inflasjonen for alle rullerende 10-års perioder siden 1940 med gjennomsnittlig 2,4 prosent per år. Du kan enten velge enkeltaksjer eller ETF’er som følger utbytteindekser. Fordelen med sistnevnte er blant annet at du får en større risikospredning.

 

Det blir spennende å følge inflasjonen og rentenivået fremover. Hvis mai-tallene gir ytterligere indikasjoner på at inflasjonen kan ha nådd toppen, blir det ekstra interessant å se hva sentralbankene gjør med styringsrenten. Usikkerheten i markedet er betydelig, og små endringer kan gi store kursutslag.