Etter torsdagens dramatiske fall på aksjemarkedene fikk mange av verdens børser en positiv korreksjon fredag. Har markedene nådd bunnen eller var det en «dead cat bounce».  

Både på mandag og torsdag denne uken stengte handelen på Wall Street etter at hovedindeksen hadde nådd den nedre grensen (circuit breaker)for daglig bevegelse på minus 5 prosent. Formålet med børspausen er at aksjonærene skal roe seg ned og handle basert på fornuft, snarere enn frykt. Slik ble det ikke. Eller kanskje det rett og slett er fornuftig med frykt i disse dager.

S&P500 endte handelsdagen ned nesten 8 prosent på mandag, noe som var det verste børsfallet på over et tiår. Tre dager senere falt hovedindeksen 10 nye prosent, den verste børsdagen siden 80-tallet. Med den siste ukens børsutvikling er børsene i USA ned over 20 prosent, mens hovedindeksen hjemme i Norge er ned rundt 30 prosent. Med det er vi offisielt inne i det finansverden kaller et «bear-market». Hvor lenge bear-markedet vil vare avhenger av utviklingen i koronasituasjonen i verden. Om vi sammenligner med børsfallet i 2001 og 2008, kan børsene falle 20-30 prosent til.

Et interessant trekk ved de voldsomme børsfallene denne uken er at de ble etterfulgt av positive korreksjoner. Etter fallet på mandag korrigerte den amerikanske hovedindeksen opp rundt fem prosent på tirsdag, mens den på det meste var opp nesten 8 prosent på fredag. Årsaken til at markedene stiger kraftig etter et fall kan være flere. For det første fører store børsfall gjerne med seg en frykt som bidrar til å forsterke nedgangen. Konsekvensen er gjerne en overreaksjon, som dermed blir korrigert dagen etter. For det andre har børsene nå falt forholdsvis mye og investorene leter dermed etter «billige» aksjer de kan kjøpe og få god avkasting på. Investorene som lykkes med å finne bunnen i Bear-markedet kan få en rask og solid opptur.

Flere tradere spekulerte i om denne bunnen kunne være nådd på fredag. Da hadde myndigheter over hele verden gjennomført krisetiltak for å begrense spredningen av viruset og presentert hjelpepakker som skulle bidra til å holde økonomien i live. Mange argumenterer for at bunnen er nådd når panikken har spredd seg fra befolkningen til myndighetene, for da fattes de rette beslutningene om tiltak. Problemet er bare at det kan være for sent.

Norske myndigheter undervurderte koronatrusselen lenge, og sannsynligheten er stor for at nordmenn i to uker allerede har smittet hverandre på jobb, fester og i kollektivtransport. Ifølge Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet, kan så mye som 2,2 millioner nordmenn bli smittet. Et slikt scenario reflekteres fortsatt ikke på Oslo Børs. I USA kan det være enda verre. Donald Trump stengte denne uken grensene for all innreise fra Europa og rettet en finger mot europeiske myndigheter som han mente hadde vært alt for sene med å håndtere viruset Faktum er at USA selv er blant de dårligste landene i verden hva gjelder testing for viruset og sannsynligvis de aller seneste med å fatte drastiske tiltak.

Sannsynligheten er stor for at mange millioner amerikanere vil bli smittet slik at økonomien langt på vei lammes.

Det er vel og bra med lavere renter. Krisepakker kan også hjelpe en stund. Men om store deler av verdens befolkning enten er syke eller redde for å handle varer og tjenester, hjelper det lite med lave renter og gode kredittfasiliteter. Bunnen er nok ikke nådd. Fredagen kan like gjerne ha vært en krampetrekning i positiv retning før bear-markedet fortsetter nedover. En dead cat bounce. Uansett vil markedet fortsatt være svært volatilt. Det gir muligheter for tradere.