2020 er i gang og markedsmulighetene er mange. Investorer og småsparere over hele verden står nå klare til å plassere fjorårets avkasting og julebonuser i aksjemarkedet. Men hvor bør den reinvesteres?

Det svaret er ikke åpenbart. Det finnes nesten like mange synspunkter som det finnes aksjer der ute. Det eneste som er sikkert er at pengene ikke burde bli stående i banken. Spesielt ikke nå i januar.

Historisk er nemlig januar den måneden i året som har gitt best aksjeavkastning. Fenomenet kalles januareffekten. Fra 1928 til 2018 har den amerikanske hovedindeksen steget 56 av 91 ganger (61 prosent). Effekten var spesielt synlig i fjor. Fra 2. til 31. januar i 2019 steg S&P500 med 7,7 prosent. Tendensen så også lovende ut i 2018, men endte negativt etter et markant fall i hovedindeksen i slutten av måneden. Det stemmer godt overens med de historiske tallene som viser at størstedelen av januarveksten kommer i starten av måneden. Mange mener januareffekten ofte er en positiv korreksjon etter den typiske nedgangen vi får i desember. I 2019 derimot steg S&P500 med over 2,5 prosent i desember, noe mange mener taler imot en januareffekt i 2020.

Uavhengig av om vi får januareffekt eller ikke kan det ifølge mange av de norske ekspertene vise seg å bli lønnsomt å investere i aksjemarkedet i 2020. I forbindelse med Finansavisens innspilling av romjulsepisodene til deres podcast, fikk vi høre at både Jan Petter Sissener og Peter Hermanrud forventet børsoppgang med ca. 10 prosent i 2020. Mer moderat er Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Han påpeker at analytikernes estimater for inntjeningsvekst for selskapene på Oslo Børs vil bli hardt å holde, at veksten i den globale industriproduksjonen er tilnærmet null, at kapasitetsutnyttelsen faller og at selv om 2020 fortsatt kan bli et positivt aksjeår er vi sannsynligvis sakte men sikkert på vei mot mørkere tider.  

For risikovillige investorer kan man bevege seg vekk fra aksjeindeksene og heller investere i enkeltaksjer. Gjennom 2019 har vi sett en klar trend mot at investorer selger seg ut av «miljønegative» posisjoner og kjøper seg opp i ESG-selskaper. Mange mener denne trenden vil fortsette en stund til. I så fall kan det være hensiktsmessig å redusere sine posisjoner i oljerelaterte aksjeselskaper og kjøpe seg opp i «grønne» selskaper. Andre mener kursveksten vi har sett i ESG-aksjene i 2019 minner mistenkelig om dotcom-boblen på 1990-tallet og at klassiske industriselskaper med god inntjening er priset overraskende lavt. Hovedspørsmålet blir hvor lenge denne trenden vil vare før oljeaksjene er priset så lavt at trenden vil snu.

I tillegg til aksjemarkedet finnes det andre interessante aktivaklasser man kan plassere pengene i. I flere av markedskommentarene mot slutten av 2019 har jeg snakket positivt om gull. Gull har den siste måneden tendert til å stige uansett hva som har skjedd med aksjeindeksene Når aksjeindeksene stiger er det optimisme og tanker om økt kjøpekraft i markedet, dette har påvirket gullprisen positivt. Når den geopolitiske usikkerheten øker og markedene faller, søker investorene etter tryggere havner, noe som også har fått gullprisen til å stige. Siden midten av november har gullprisen steget med 6,5 prosent, og kursen er allerede opp nærmere 2,5 prosent siden nyttår.

Valuta er også en spennende produktklasse. Mange mener den norske kronen er unormalt svak sammenlignet med euro og dollar. Hovedargumentet er at norske renter er blant verdens høyeste og at kursen ikke reflekterer veksten vi har hatt i oljeprisen de siste månedene. Andre mener både oljeprisen og norske kroner er dømt til videre svekkelse, blant annet på grunn av økningen amerikanske skiferolje, norske skatteregler, fallende utenlandsinvesteringer som følge av lavere aktivitet i petroleumssektoren og økende alder i befolkningen. Til sammen er disse og andre forhold ansett å gjøre det mindre attraktivt å drive industri i Norge.

Godt nytt år