Vi nærmer oss siste uken i desember. Julelysene er tent og gatene fylles av kjøpelystne mennesker som febrilsk sanker de siste julegavene før julaften. Men har de husket å kjøpe aksjer mon tro?

I Alf Prøysens folkekjære julevise «julepresangen» synges det om lille Jensemann som lurer på hva han skal gi moren sin til jul. Mens han snekrer og snekrer er han innom både sybord, kiste, skrin, eske, fuglebrett og smørefjøl, alle med ett felles trekk: «Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra». Selv om Jensemanns mor helt sikkert hadde mye glede av smørefjølen hun endte opp med, finnes det en gave som kanskje hadde vært enda nyttigere. I hvert fall mer lønnsom. Aksjer har nemlig gjennom historien vist seg å gi en veldig god avkastning i slutten av desember og i begynnelsen av januar. Tendensen er kjent som «Santa rally».

Fra 1950 har desember-avkastingen på den amerikanske hovedindeksen endt i pluss 3 av 4 ganger. Den gjennomsnittlige avkastningen er over 1,5 prosent, og majoriteten av denne oppgangen stammer fra de to siste ukene i måneden. De som har satt pengene sine i S&P500 fra den 16. desember har i snitt hatt en avkastning på over 2,5 prosent innen årsslutt. Mange argumenterer for at julerallyet skyldes at gleden og optimismen som følger av julehøyden gir en positiv smitteeffekt til markedet. En annen forklaring er at mange bruker romjulen til å posisjonere seg for en betydelig oppgang i markedet i begynnelsen av januar, kjent som januareffekten. 

Denne effekten ble spesielt synlig i fjor. Etter at handelskrigen mellom USA og Kina hadde avlyst starten av julerallyet og sendt børsene ned over ti prosent på en drøy uke, kom et betydelig skift i markedet på julaften. De som investerte i aksjer på julaften fikk en avkastning på over syv prosent før nyttår. Satt man på aksjene ut januar ble avkastningen 15,5 prosent.

I år er utgangspunktet ganske forskjellig fra fjoråret. Avkastningen i desember er allerede på 0,6 prosent og den amerikanske hovedindeksen står i all time high. Fjerner vi de to første handelsdagene i måneden er oppgangen på 2,9 prosent. Det samme gjelder for hovedindeksen på Oslo Børs. Spørsmålet er dermed om vi har mer å gå på.

Kursutviklingen i romjulen avhenger i stor grad av hvilke forventinger investorene har til markedet på nyåret. Boris Johnsons valgseier tyder på utmeldelse av EU 31. januar, og opptakten til denne datoen vil prege markedet. Så langt har markedet reagert positivt på det som virker å være en etterlengtet avklaring. USA og Kina ble i forrige uke enige om innholdet i første fase av en handelsavtale. Den videre utviklingen her vil være avgjørende for markedet på nyåret. Kina har allerede lagt frem en liste med produkter som vil bli unntatt Kinas første runde med tilleggstariffer. USA har på sin side lovet å kutte sine tollsatser stegvis. Mange mener dette er første skritt fra Donald Trump til å komme til en endelig avtale med Kina på nyåret, noe som med stor sannsynlighet vil prege markedene svært positivt frem mot presidentvalget til neste år.

Noen skyer finnes også på himmelen. Det mest åpenbare faresignalet er kanskje gapet mellom prisingen av aksjemarkedet og de makroøkonomiske indikatorene. Den amerikanske hovedindeksen har nemlig beveget seg i forholdsvis stø kurs og hatt en eventyrlig oppgang på 27 prosent så langt i år. Dette har skjedd parallelt med at veksten i bruttonasjonalprodukt og sentiment-indikatorer har vært avtakende.  Den samme tendensen har vi sett i mange andre land. Det er svært uvanlig at et slikt gap opprettholdes over tid. På et eller annet tidspunkt på kursene samsvare med de makroøkonomiske nøkkeltallene. Hvorvidt fasiten blir bedrede nøkkeltall eller korreksjon er ennå ikke godt å vite, men mye tyder på at den økonomiske veksten ikke tar seg opp med det første.