Det amerikanske aksjemarkedet er priset like høyt som i august 2019. Er de økonomiske utsiktene virkelig like gode som de var i fjor sommer?

Siden hovedindeksen i USA potensielt bunnet ut for en drøy måned siden har markedet klatret tilbake 27 prosent. Med det er ca. halvparten av aksjekrakket hentet inn igjen og børsen er priset like høyt som i august i fjor. Samtidig står verden fremdeles stille og de realøkonomiske konsekvensene av koronakrisen blir stadig tydeligere. Dette får analytikerne til å rope varsku.

Forrige uke søkte 4,4 millioner nye amerikanere om arbeidsavklaringspenger. Uken før var tallet 5,2 millioner. Til sammen har 26 millioner amerikanere blitt arbeidsledige i løpet av de siste fem ukene. Til sammenligning ble det rapportert om 665,000 nye arbeidsledige under den verste uken under finanskrisen i 2009. Liknende tendenser ser vi i Norge og i resten av verden. Dette bidrar utvilsomt til lavere verdiskapning.

De fleste finansinstitusjoner i verden mener nå en dyp resesjon er uunngåelig og mange spår fall i bruttonasjonalprodukt på så mye som 10-15 prosent i 2020. SSB anslo denne uken at norsk fastlandsøkonomi i løpet av de to siste ukene i mars falt med en årstakt tilsvarende 14 prosent. Omsetningen i hotell, restaurant, transport og kultur-bransjen faller med 30 prosent.

Så har vi oljesektoren. Tirsdag denne uken var det utløp for mai-kontraktene i amerikansk lettolje. Dersom man ikke rullerte til juni-kontrakt var man forpliktet til å ta imot fysisk olje i Cushing, Oklahoma i Mai. Siden det ikke finnes lagerkapasitet igjen i USA til å lagre oljen ville plutselig alle kvitte seg med kontrakten. Resultatet ble en oljepris på minus 40 dollar fatet et kort øyeblikk. Selv om dette øyeblikksbildet er mer dramatisk enn den reelle oljeprisen er det en tydelig indikator på hvor mye oljebransjen sliter. Selv med massive kutt fra Opec+ er det umulig å balansere et marked som har fått barbert bort en etterspørsel på 30 millioner fat per dag. Konsekvensen er at store deler av oljesektoren i USA sannsynligvis må stenge ned. Da vil arbeidsledigheten fortsette å øke.

Så hvorfor reflekteres ikke disse faktorene i hovedindeksen? Er ikke dette en åpenbar short-mulighet. Så lett er det nok ikke.

Mye av årsaken til rekylen vi har sett i aksjemarkedet kommer av den pengepolitiske støtten som sentralbanken i USA har bidratt med. Tall som 3.000 milliarder dollar pumpes inn i økonomien, og det er bare én av krisepakkene. Slike tiltak har vi aldri sett før og vi aner ikke innvirkningen det vil ha på økonomien over tid. Utvilsomt bidrar det til å sette et form for gulv i nedgangen. Ettersom koronasituasjonen er en unntakstilstand er tiltaket kanskje ganske lurt. Det blir som å sette på kranen i et badekar med hull i, inntil hullet er blitt tettet igjen. Faren oppstår når det er mismatch mellom mengden vann som kommer ut av kranen og vannet som strømmet ut av hullet. Om hullet tettes «for tidlig» vil badekaret kunne renne over. Da får vi inflasjon.

Mange tradere peker nå på gull som et utmerket investeringsalternativ. Før eller siden vil de pengepolitiske stimuliene bidra til å senke verdien av «fiat-penger» og gullverdien vil med stor sannsynlighet styrke seg ytterligere mot dollar.

I neste uke flyttes fokuset over på Brent-juni kontrakten som utløper på torsdag. Spørsmålet alle nå stiller seg er om vi vil få en ny situasjon med oljepris ned i minus-terreng eller om det meste av rulleringen til juli-kontrakten ble gjennomført på tirsdag da juni-kontrakten var ned 30 prosent på det meste.

Hos CMC Markets er de fleste traderne posisjonert for nedgang i SP500 over helgen mens posisjonsverdien er delt ca. 50/50 long/short i Brent-oljen.